Redigerer G.E.M. Anscombe (avsnitt)

== Liv og virke ==
Hun var datter av Gertrude Elizabeth Anscombe og Allen Wells Anscombe, og ble født i Limerick der hennes far da var postert under [[den irske uavhengighetskrig]] som offiser i [[Royal Welch Fusiliers]]. Elizabeth Anscombe studerte ved [[St Hugh's College]] ved [[University of Oxford]]. Hun varen heftig motstander av Storbritannias inntreden i [[annen verdenskrig]], trass i familiens militære tradisjoner. En av hennes brødre skulle også kjempe som soldat under krigen.

Hun tok sin akademiske grad i 1941. I studietiden konverterte hun til katolisismen.  

Hun giftet seg med filosofen og konvertitten [[Peter Geach]], og begynte så å studere ved [[Cambridge University]], der hun ble Wittgensteins student og nære medarbeider. Hun fikk tjeneste ved Oxford, og var fra 1970 professor i filosofi ved Cambridge. På denne tid var hun blitt mest kjent for almennheten som forsvarer av den katolske lære, og åpen kritiker av Oxfords beslutning i 1956 om å hedre den amerikanske president [[Harry S. Truman]] med et æresdoktorat; det gjaldt hans [[atombombe|atombombinger]] av [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]] (hun kalte ham massemorder).<ref>James Rachels: ''The Elements of Moral Philosophy'', femte opplag 2006, s. 117-119</ref> Hun markerte seg også som abortmotstander, og som motstander av kunstig prevensjon. To ganger ble hun arrestert for sin aktivisme.

Som filosof utmyntet Anscombe begrepene [[konsekventialisme]] og «brute facts»; det sistnevnte fikk betydning for [[John Searle]] og hans [[talehandling]]steori. Hun regnes som representant for hva som senere skulle kalles [[analytisk thomisme]].