Redigerer Götisisme (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Betegnelsen götisisme henspiller på at goterne hadde sitt opphav og urhjem i Sverige, nærmere bestemt i [[Götaland]], og i den forstand var göter opphavet til gotere. [[Jordanes]]' fortelling ''Getica'' på 500-tallet ble tatt som bevis for dette; goterne utvandret fra ''Scandza'' (forstått som [[Skandinavia]]) til sørkysten av [[Østersjøen]] i det område som i dag er [[Polen]]. Götisisme som bevegelse fremmet med stolthet i den gotiske tradisjon at de østgoterne og deres konge [[Teoderik den store]] som hadde tatt makten i Romerriket, hadde sitt egentlige opphav i Sverige. Denne stoltheten ble uttrykt så tidlig som i middelalderens krøniker hvor kronikørene skrev om goterne som etterkommerne av skandinavene, og denne tanken ble benyttet av [[Nils Ragvaldsson|Nicolaus Ragvaldi]] (eller Nils Ragvaldsson som han egentlig hette) ved [[Konsilet i Firenze|konsilet i Basel]] i november [[1434]] for å argumentere at det svenske monarki var det fremste i hele Europa.<ref> Söderberg, Werner (1896): «Om Nicolaus Ragvaldis tal i Basel 1434» i: ''Samlaren'' '''17''', s 187.</ref> Den samme overbevisningen var også kjernen i skriftene til den svenske skribenten [[Johannes Magnus]] i hans ''Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus'' og hos hans bror [[Olaus Magnus]] i hans ''Historia de gentibus septentrionalibus''. Begge verkene, til tross for deres store andel av [[pseudohistorie]], fikk stor innflytelse på samtidens lærde i Sverige.

Da dette synet ga Sverige en forrang i Norden forsøkte en del lærde i [[Danmark]] å identifisere goterne med jyder i danske [[Jylland]], men disse tankene fikk ikke samme omfattende kulturelle bevegelse i det danske samfunn som götisisme fikk i Sverige. I kontrast til svenskene, fremmet ikke danskene i samme tidsrom krav om politisk legitimitet basert på forestillingen om at deres land var det opprinnelige hjemlandet til goterne eller at erobringen av Romerriket var bevis på deres eget lands militære mot og makt gjennom historien.<ref> Sondrup, Steven P. & Nemoianu, Virgil (2004); "Nonfictional Romantic Prose: Expanding Borders" i: ''International Comparative Literature Association's History of Literatures in European Languages series''. John Benjamins Publishing Company, ISBN 90-272-3451-5, s. 143.</ref>

I løpet av [[1600-tallet]] konkurrerte danskene og svenskene om å samle og utgi gamle norrøne manuskripter. I Sverige ble disse eldre tekstene med opphav på [[Island]] på [[1200-tallet]] sett på som en del av en [[opphavsmyte]] og bevis på storheten og heltedådene til de gamle götere/gotere som var blitt videreformidlet gjennom generasjonene til datidens svensker. Denne oppblåste nasjonalstoltheten kulminerte i utgivelsen av [[Olof Rudbeck d.e.|Olaus Rudbeck]]s ''[[magnum opus]]'' ''Atlantica'' (''Atland eller Manheim'', 1679–1702) hvor han bred pensel forsøkte å vise at Sverige var identisk med mytenes Atlantis, og at Sverige faktisk var gudenes bolig og opprinnelsen til alle store folkeslag i verden.