Redigerer Gårdsnavn (avsnitt)

== Gårdsnavn med endelsen ''-vin'' ==
Stedsnavnforskningen utfyller bildet som dannes av [[arkeologi]]ske funn fra [[Norge]]s [[oldtid]]. Navnet Sander i [[Eidsvoll]] viser til sandjorden på stedet, så navnet ville ikke gi mye mening om det fantes andre gårder i samme området da gården fikk navn. I dag ligger det over hundre gårder på dette sandjordområdet, mange med navn så gamle at de må være fra de første århundrer av gårdsbrukets tid i Norge. En del navn er uforklarte: Hogne, Tomle, Dynna, [[Hå]], Hunn, Kvitne, [[Måge]], [[Aga]], [[Utne]], [[Lote]], Ljone, [[Rogne]], [[Tasta]], [[Goa]], [[Sola]]. Slike navn finnes ofte i [[Vestlandet|vestlandske]] kystbygder med funn tilbake fra keltisk [[jernalder]] eller [[bronsealderen]]. Det kan være navn så gamle at de var navn på [[boplass]]er mer enn gårdsnavn. Men også lettforståelige navn som Vik, Nes, Dal og Sander kan være eldre enn vår [[tidsregning]]. Boplassene med ansamling av flere familier utviklet seg jevnt til atskilte gårdsbruk. Driften var knyttet på de åpne engene kalt ''vin'', flertall ''vinjar'', der dyrene gikk på [[beite]]. I [[norrøn tid]] ses ordet ''vin'' («eng», «gressgang», «[[beiteland]]») i sammensetninger som ''vinjarspann'' og ''vinjartoddi'' om [[avgift]]er til [[konge]]n, henholdsvis et spann og et stykke okselår for hver eng. Omkring [[850]] bruker [[Brage den gamle|Brage Boddason]] ordet ''vin-ey'' (eng-øy) om [[Sjælland]]. Ordet gjenkjennes i [[gammelengelsk]] ''wynn'' med betydningen «lyst og glede».<ref>https://www.etymonline.com/word/wynn</ref> 

''-vin'' forekommer også i flertallsform som [[Vinje]] og Vinjar.<ref>Schmidt, Tom; Gundersen, Dag: «gårdsnavn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. august 2023 fra [https://snl.no/g%C3%A5rdsnavn]</ref> I årene 0-400 ble på mange steder de enkelte ''vinjar'' ryddet for å gi plass til en jordvei stor nok for trafikk til og fra en gård.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 17-18), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0</ref> 

De yngste ''vin''-navnene, som kan gjenkjennes fordi de har beholdt v-en (motsatt Bruvin som er blitt til [[Bryn]]<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Bryn_gård</ref>) kan ha kommet til så sent som i [[vikingtiden]]. Men fraværet av slike stedsnavn i de norske [[bygd]]ene på Vesterhavsøyene tyder på at de aller fleste er eldre. Rundt 40 % av de navnene som kan dateres, har hatt i-[[omlyd]], og da er de eldre enn 600-tallet.<ref>http://www.norskstadnamnleksikon.no/grunnord.aspx?grunnordCode=vin</ref>

Gårdene fra [[eldre jernalder]] var digre, en fortsettelse av boplassene før disse ble oppdelt i gårdsbruk. Gårdsanlegg i [[Rogaland]] og på [[Lista]] fra [[folkevandringstiden]] svarer til [[Edda]]-diktningens ''salr''. Dominerende blant disse er de omkring tusen med navn sammensatt med ''-vin''. De er iblant så gamle at førsteleddet er ord som ikke finnes igjen i norsk i historisk tid, slik som det uforklarte ''Bjorðsin'' (nå [[Bjølsen]] i [[Oslo]]). Ofte er førsteleddet uttrykk for prakt, rikdom og glede. ''Fagr-, Gla-, Leik-'' (42 eksempler på [[Leikvin]]). ''Glaum-'' (''glaumr'' = moro), ''Teit-'' (''teitr'' = glad, lystig), og en rekke ord for [[våpen]]: ''[[Skjold|Skjald]]-, [[Hjelm|Hjalm]]-, Hjalt-, Sax-'' og for kamp og kraft og styrke: ''Þrott-, Veig-''. Da [[kristendommen]] kom, ble ''vin''-gårdene oftere valgt til [[kirkested]]er enn noen annen gårdsnavn-type.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 19)</ref> 

Særlig tett lå ''vin''-gårdene i [[Aker]] og [[Voss]]. [[Landskyld]]en for disse gårdene var for det meste høyere enn for gårder med andre navnetyper.<ref>http://www.norskstadnamnleksikon.no/grunnord.aspx?grunnordCode=vin</ref>