Redigerer Gård (avsnitt)

==Internasjonal utvikling og utbredelse==
[[Fil:Farming near Klingerstown, Pennsylvania.jpg|right|thumb|En gård ved [[Klingerstown]] i [[Pennsylvania]]]]
[[Fil:Chinafarmland.jpg|right|thumb|Gårdslandskap i [[Folkerepublikken Kina]].]]
[[Fil:Ontario farm.jpg|thumb|En typisk kanadisk gård i [[Ontario]] i Canada]]
Gårdsbruk som en personlig drifts- og eierform har vist seg svært effektivt i internasjonal [[økonomi]] og utvikling. Størrelsen på gårdsbruk varierer etter beliggenhet og driftsformer, herunder også fra land til land. For å bli definert som et gårdsbruk må gjerne eiendommen ha en viss størrelse, men også dette kan variere. På grunn av [[rasjonalisering]]er og [[mekanisering]]en i landbruket, har antallet gårder i industrialiserte land hatt en kraftig nedgang siden 1950-tallet, mens størrelsen på brukene har økt betydelig. {{tr}}
Da et gårdsbruk etter definisjonen er et geografisk avgrenset område med et eget eier- og brukerforhold, kan man hevde at gårdsbruk bare finnes i industrialiserte land. Utviklingsland i Asia, Afrika og Sør-Amerika|Sør- og Mellom-Amerika har ikke noe eiendomsregister, og det er derfor heller ikke mulig å [[pant (sikkerhet)|pant]]sette området som brukeren driver for å foreta nyinvesteringer og derved øke verdien og avkastningen. Ifølge [[Hernando de Soto (økonom)|Hernando de Soto]] er dette årsaken til at disse landene har liten eller ingen økonomisk vekst.{{tr}}

===Europa===
I [[Gulatingsloven]] var seks kuer minimum for at en bonde skulle bidra til religiøs sambæringsøl, så dette må ha vært regnet som et lite bruk. I [[Frostatingsloven]] skulle en blindet mann som erstatning få et bu på tolv kuer og to hester, så trolig var dette en trøndersk normalgård i [[norrøn tid]].<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 150), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

[[Matrikulering]] av gårdsbruk i Europa startet i [[middelalderen]], men skjøt først fart etter [[reformasjonen]], da kirke- og statsmakt måtte selge deler av sine eiendommer til brukerne, og da det ble opprettet [[Matrikkel|eiendomsregistre]] i de ulike landene. Hensikten med eiendomsregistrene var å kreve inn [[skatt]] fra brukerne. I Norge begynte denne utviklingen for fullt først etter at [[den store nordiske krig]]en endte i 1721, da kronen trengte penger etter krigen og solgte unna kirker og kirkegods for å rette opp igjen den skakk-kjørte økonomien. {{tr}}

Etter andre verdenskrig ble landene i Øst-Europa [[Kommunisme|kommunistiske]], og de enkelte brukene ble [[Nasjonalisering|nasjonalisert]] og innlemmet i [[kollektivbruk]]. I mange av disse landene (f.eks. [[Polen]], [[Tsjekkia]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]) blir nå gårdene ført tilbake til etterkommerne av de opprinnelige eierne med bakgrunn i de [[Kart|eiendomskartene]] som landene hadde før nasjonaliseringen.{{tr}}

Europa har tradisjonelt hatt mange små bruk. {{tr}}

===USA===
I [[USA]] startet etableringen av gårdsbruk ved at nybyggere slo seg ned i et område på landet, og krevde et landareal som sin eiendom. Utviklingen startet på østkysten i 1790-årene og fortsatte vestover helt til slutten av 1800-tallet. Etableringen av gårdsbruk i USA var ikke uproblematisk, da den skjedde til fortrengsel av de opprinnelige brukerne, urfolket.{{tr}}

Brukene i USA karakteriseres ved at de er store, spesialiserte, og med ensidig produksjon. {{tr}}

===Australia===
Selv om de første nybyggerne etablerte seg i [[Australia]] på 1790-tallet, ble det først fart i immigrasjonen og etableringen av gårdsbruk fra 1850-tallet, da det også ble funnet gull. {{tr}}

Noen av verdens største gårdsbruk i utstrekning finnes i Australia.{{tr}}