Redigerer Gåra stavkirke (avsnitt)

== Gårahaugen ==
[[File:Gårå Kirkeruin, Telemark - Riksantikvaren-T165 01 0056.jpg|thumb|Steinmerra og Gapestokken ved den gamle kirketomta på Gårahaug {{byline|Riksantikvaren}}]]
Kirkebygningen sto på Gårahaugen som hører under Gåra gård. Gårahaugen har fra gammelt av hatt en eiendommelig og naturskjønn beliggenhet med god utsikt ut mot [[Nes kirke (Sauherad)|Nes kirke]] og [[Norsjø]]. Gårahaugen inngår som del av et stort gravfelt med datering fra [[Jernalderen i Norge|jernalder]], og det skal visstnok ha vært [[gudehov]] på den gamle kirketomta i førkristen tid.

Det som i dag står igjen på Gårahaugen er den såkalte «Steinmerra» og «Gapestokken» som er rester etter en hedensk kult som sannsynligvis allerede i vikingtiden var gammel og for lengst utdatert.{{tr}} Steinmerra er en oppreist steinhelle som måler 6,5 meter lang og 1,7 meter på det høyeste over bakken. Langs toppen av Steinmerra er det med menneskelig kraft hugd ut fem store tagger der disse taggene er spisset. Dette skal etter fortellinger ha blitt brukt som avstraffelsesmetode, der de dømte satt skrens over med tunge lodd rundt beina. Dette er ikke dokumentert og er kun spekulasjoner. Den kan også ha vært brukt som offerstein.

"Gapestokken" er en høy, trekantformet [[bautastein]]. Den måler 2,55 meter over bakken, og sidene er mellom 40 og 50 centimeter brede. Dette er kun en bautastein, men har feilaktig blitt tiltenkt funksjonen som gapestokk. [[Andreas Faye]] (1802-1869) publiserte en artikkel om denne kirken, samt en tegning av kirkebygningen, i [[Skilling-Magazin]] nr. 75 i 1836. Den opprinnelige tegningen fra Fayes notatbok er fra 1824. Dette var mens den enda stod og tegninga var lenge den eneste kjente avbildningen av bygningen fra før den ble revet. I nyere tid er det funnet en tegning av Gåra kirke fastlimt på innsiden av et gammelt skap i [[Snertingdal]] (se ekstern lenke nederst i artikkelen). I Fayes artikkel i Skilling-Magazin nevner han en steinmerr nummer to, hvor den såkalte gapestokken sto i midten av disse massive steinhellene. Den steinhella, som ikke er å finne på kirketomta i dag, blir av Faye beskrevet som lengre, men lavere, enn den som står igjen, og skal ha blitt fjernet da bygningenka ble revet. Faye skriver også at steinhellene må være like mye under bakken som over bakken.

Det er også beskrevet enda en bautastein, som skal ha stått på motsatt side av den savnede steinhella for den bautasteinen som fortsatt står. Denne bautasteinen er visstnok fjernet på slutten av 1700-tallet og ble funnet igjen i grunnmuren til eldhuset på gården Austre Gaara da dette ble revet på 1960-tallet. Se hvordan det skal ha sett ut på Gårahaugen på 1700-tallet i øverste bilde i artikkelen. Den bautasteinen som ble funnet i grunnmuren hadde et hull gjennom seg i den ene enden. Sagnet sier at det har vært flere av disse bautasteinene og steinhellene som har utgjort en åttekantet steinformasjon rundt det gamle gudehovet. Det gammelnorske navnet til gården er Gordinj, og ifølge Jon Hvitsand kan dette navnet bety «Det hellige inngjerdede sted», noe som viser til fortellingen om denne steinformasjonen. Det er mulig at noe av denne steinformasjonen har blitt fjernet for å gi plass til denne stavkirken. Det fortelles om tilsammen 6 slike steinheller og sammen med bautasteinene skal disse ha utgjort en steinformasjon på tilsammen 12 steiner, noe som også kan tyde på at det kan ha vært et gammelt [[tingsted]] her.

I boka «Kirker i Telemark» står det om en gammel legende som forteller at Gåra stavkirke opprinnelig ble bygd som gudehov, og at Olav den hellige vigslet bygningen til kirke da han var på kristningsferd i Telemark. Om det er holdbarhet i slike legender kan selvsagt diskuteres, men kirkehuset skal som sagt ha vært svært gammel. Kirkebygningen skal således ha vært den eldste i [[Grenland]], som i høymiddelalderen var områdene som i dag er Drangedal, Midt-Telemark, Notodden og Heddal. Ettersigende hadde den hadde rett avslutning på både kor, dører og vinduer, noe som de eldste kirkene ofte hadde. I likhet med Gåra stavkirke var også mange av de eldste kirkene viet til Jomfru Maria. Gåra kirke var derimot en [[stavkirke]], og ikke en [[stolpekirke]] slik som de aller første kirkene som oftest var.

<gallery>
Fil:Steinmerra og Gapestokken, Gårahaugen.jpg|Steinmerra og Gapestokken, Gårahaugen. {{byline|Karl-Erik Mjaaland Steinsland}}
Fil:Steinmerra, Gårahaug.jpg|Steinmerra på Gårahaugen. {{byline|Karl-Erik Mjaaland Steinsland}}
Fil:Gårahaugen.jpg|Gårahaugen med Gapestokken, Steinmerra og den gamle kirketomta. {{byline|Karl-Erik Mjaaland Steinsland}}
</gallery>