Redigerer Fyr (avsnitt)

== Ulike fyr har forskjellige funksjoner ==
[[Fil:Faro_Les_Éclaireurs,_Ushuaia_11.JPG|thumb|Fyr ved verdens ende i Ushuaia, Argentina]]

[[Fil:Kjeungskjaer 2005-08-22.jpg|thumb|[[Kjeungskjær fyr]] i Trøndelag er et ledfyr fra [[1880]]. {{byline|Gerd A.T. Müller}}]]
Det fins ulike typer fyr og [[fyrlykt]]er. Automatisering av fyr har gjort at skillet mellom fyr og fyrlykter er mindre. Benevnelsen fyrlykt blir også brukt om ubemannede fyr og mindre ledfyr, mens fyrlykt blir brukt om installasjoner som har mindre rekkevidde enn fyr. Tidligere var forskjellen på et fyr og en fyrlykt at fyrene hadde bemanning, mens fyrlyktene var ubetjent. De ulike fyrtypene har forskjellige funksjoner:

*''Kystfyrene'' ligger ytterst mot havet og er skipenes første landkjenning. De har ofte høyere fyrtårn og er plassert på holmer, øyer eller nes. Kystfyrene har kraftig lys fordi de skal være godt synlige på lange avstander.
*''Innseilingsfyrene'' leder skipstrafikken trygt inn mot land. 
*''Ledfyrene'' er mindre fyr som viser leia i indre kystfarvann, mellom holmer og skjær, og ved innseiling til trange sund. De sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr.
*''Havnefyrene'' hjelper skipene inn til havn. 
*''[[Fiskefyr]]'' ble brukt under sesongfisket i Norge fra ca. 1850. 
*''[[Fyrskip]]'' er fyrlykter som er plassert på permanent oppankrede [[fartøy]] der det er lite egnet å bygge faste fyr. Fyrskip har hatt liten utbredelse i Norge.

[[Innsjø]]er med skipstrafikk har også fyr. Gode eksempler er [[De store sjøer]] i [[Nord-Amerika]], som har hatt en stor mengde skipsforlis og store behov for et fyrvesen. Innlandsfyr har man også på [[Ladoga]], [[Vänern]], [[Peipus]]sjøen og [[Tinnsjø]]en.