Redigerer Futhark (avsnitt)

== Den eldre futharken ==
[[Fil:Elder futhark inscriptions.png|miniatyr|Kart over runefunn med den eldre futharkens runer.]]
Den eldre futharken besto av 24 runer. Den kalles også for den urnordiske, urgermanske eller samgermanske futharken og var i bruk hos alle germanske folk. En av de eldste runeinnskriftene, og trolig den eldste kjente i Norge, ble funnet på en spydspiss fra Øvre Stabu på Toten. Innskriften lyder raunijaR («utfordrer», «reyner») og stammer fra om lag 200 e.Kr. I Sverige er det funnet futharker som i prinsippet er fullstendige på [[Kylversteinen]] fra [[Gotland]], datert til rundt 400 e.Kr., som kan være den eldste kjente futharken i verden. [[Vadstenabrakteaten]] fra [[Östergötland]] er noe senere, rundt 450-550 e.Kr., [[Mariedammbrakteaten]] fra [[Närke]] fra omtrent samme tid, og [[Grumpanbrakteaten]] fra [[Västergötland]] er fra 500 e.Kr. I [[Danmark]] finnes det ufullstendige futharker på [[Lindkærbrakteaten]] (400-650 e.Kr.), [[Gudmebrakteaten]] (400-650 e.Kr.) og muligens også på den udaterte Roskildebrakteaten som ble funnet så sent som i 1997. På det europeiske fastlandet er det funnet fire ufullstendige urgermanske futharker: Den [[Ungarn|ungarske]] [[Aquincumspennen]] i [[Budapest]] (ca. 500 e.Kr.), [[Charnayspennen]] i [[Frankrike]] (ca. 520-570 e.Kr.), [[Brezapilaren]] i [[Bosnia]] (ca. 550 e.Kr.) og [[Beuchtespennen]] i [[Niedersachsen]] (ca. 560-590 e.Kr.).

Kylversteinens futhark: <br />
[[Fil:Kylverstenen futhark.jpg|300px|Futharken på Kylversteinen]]<br />
'''f u þ a r k g w h n i j p e/ï R/z s t b e m l ŋ d o ?'''.

Vadstenabrakteatens futhark: <br />
[[Fil:Vadstenabrakteaten futhark.jpg|300px|Futharken på Vadstenabrakteaten]] <br />
'''f u þ a r k g w : h n i j e/ï p R/z s : t b e m l ŋ o (d)'''.

Grumpanbrakteatens futhark:<br />
[[Fil:Grumpanbrakteaten futhark.jpg|300px|Futharken på Grumpanbrakteaten]] <br />
'''f u þ a r k g w : h n i j e/ï p – – : t b e m l R o d'''.

Man kjenner til rundt 300 innskrifter som benytter denne runeraden. De fleste er fra den sørlige delen av Skandinavia.<ref name="NE">''Nationalencyklopedin'' (1995), Artikkelen «Runinskrifter», ISBN 91-7024-620-3</ref> Funnene er generelt vanskelig å tolke. Gjennom Kylversteinens og Vadstenabrakteatens futharker kunne runologene gjenskape runenes innbyrdes ordning og gjøre inndelinger.<ref name="Enoksen" />