Redigerer Fugløykalven fyr (avsnitt)

==Historie og teknisk utforming==
Fyrstasjonen ble opprettet i 1916 og har vært i drift siden.<ref name=NFN/> Stasjonen var bemannet fram til 2003.<ref name=NFR/> Selve fyrbygningen er et åttekantet betongtårn av samme type som [[Sula fyr]]stasjon i [[Sør-Trøndelag]]. Tårnet er 8,5 m høyt og rager 42 moh. Fyret lyser 17,4<ref name=NFR/> nautiske mil utover havet.

Linseapparatet er skjermet med 19 sektorer i sitt lysmønster, som båter kan navigere etter. Ingen andre fyr i Norge har flere sektorer.<ref name=NFN/> Fugløykalven fyr er det mest strategisk plasserte fyret i hele regionen, det er innseilingsfyret fra nord til Norge og er viktig med tanke på supertankertrafikken, spesielt på grunn av det urene farvannet i omgivelsene.

[[Fil:Fugløykalven i profil.jpg|mini|Fyrstasjonen på toppen av holmen Fugløykalven.{{byline|Morten Willumsen, Arctic Safari AS}}]]

I tillegg til fyrtårnet, består fyrstasjonen av et bolighus og uthus som til sammen utgjør et tett, lite anlegg rundt en innebygget gårdsplass med høye gjerder. Taubane og sti fører ned til landing og [[naust]]. Fugløykalven fyrstasjon er regnet som en av landets mest isolerte stasjoner, med 20&nbsp;km over åpent hav til nærmeste fastbode sted. I tillegg har fyret usikre landingsforhold på grunn av sterk havsjø, derfor ble det opprinnelig bestemt at betjeningen skulle oppholde seg minst seks måneder av gangen ute på fyret. Fram til 1985 ble personalet på fyret transportert til og fra med skøyte, etter dette ble det opprettet helikopterrute hit.<ref name=NFR/>

I tillegg til det rent fyrtekniske arbeidet på stasjonen, har fyrpersonalet gjennom årene utført mange andre viktige oppgaver. Fyret har vært stasjon for meteorologiske observasjoner og fyrpersonalet har hatt tilsynsoppgaver av den fredete [[Nord-Fugløy]]a for fylkesmannens miljøvernavdeling. Fra fyret har det også blitt drevet en kontinuerlig opplysningsvirksomhet for fiskere som ringte for å få værrapporter fra dette værharde området.

Fugløykalven fyrstasjon ble automatisert og avfolket 2003. Hele holmen og alle bygningene er i dag fredet etter [[Kulturminneloven|lov om kulturminner]].

I 2004 laget [[Erik Smith-Meyer]] en [[kortfilm]] med avfolkinga av Fugløykalven fyrstasjon som tema.