Redigerer Frygere (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Cybele Bithynia Nicaea.jpg|thumb|left|[[Kybele]], den store mor, Nikaea i Bithynia]]
Det var den «Store Mor», gudinnen [[Kybele]] (som grekerne og romerne kjente henne) som opprinnelig ble dyrket i fjellene i Frygia hvor hun var kjent som «Fjellmoderen» (se også artikkel [[Modergudinne]]). I Kybeles frygiske form bar hun en lang kjole med belte, en ''polos'' (høy, sylindrisk hårfrisyre) og et slør som dekket hele kroppen. Den senere versjonen av Kybele ble etablert av en elev av [[Feidias]], skulptøren [[Agorakritos]], og ble det bildet som i utstrakt grad ble benyttet av Kybeles økende gruppe av tilhengere, både i verden rundt [[Egeerhavet]] og i [[Roma]]. Det viser hennes menneskelighet samtidig som hun er opphøyet, hennes hånd hviler på en sittende [[løve]] og den andre hånden holder en ''tympanon'', en [[pauke]], det vil si en rundt rammetromme.

Frygerne dyrket også guden [[Sabazios]], en himmel- og fadergud som ble avbildet sittende på hesteryggen. Selv om grekerne identifiserte ham med [[Zevs]], var alle framstillinger av ham, selv i romersk tid, vist sittende på en hest. Hans konflikter med den stedegne modergudinnen hvis skapninger var måneoksen og dens [[legende]] kan bli forstått ved den måten som Sabazios' hest plasserer den ene hoven på oksens hode, slik som det kan blitt studert på en romersk relieff ved [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]] i [[Boston]].

[[Fil:Phrygians.jpg|thumb|Frygiske kostymer]]
Frygia utviklet en avansert [[bronsealder]]kultur. De tidligste tradisjoner for gresk musikk er avledet fra Frygia, overført via greske kolonier i Anatolia, og inkluderte [[frygisk skala]], noe som er betraktet som krigslignende skala i antikkens greske musikk. Frygiske [[Midas]], kongen som gjorde til [[gull]] alt han berørte, ble i henhold til den populære myten opplært i musikk av selveste [[Orfeus]]. En annen musikalsk nyvinning som kom fra Frygia var [[aulos]], et treblåseinstrument med to rør. [[Marsyas]], [[satyr]]en som etter sigende først gjorde musikkinstrumentet ved å benytte uthulte hjortetakker, var en frygisk tilhenger av Kybele. Han konkurrerte uklokt i musikk med den [[De tolv olympiske guder|olympiske]] guden [[Apollon]] og tapte til sist. Apollon flådde deretter Marsyas levende og hengte provoserende hans skinn opp på Kybeles eget hellige tre, ei [[furu]].

Mens en del forskere betrakter frygerne som en del av en større [[Trakia|trakisk]]-frygisk-gruppe, har andre lingvister avvist denne hypotesen etter som [[trakisk]] (og således [[Trakisk|dakisk-trakisk]]) synes å tilhøre [[kentumspråk]], den gren av de [[indoeuropeiske språk]] som ble skilt ut ved delningen med [[satemspråk]]ene. Gruppen innbefatter germansk, keltisk, hellensk ([[gresk]]), [[Italiske språk|italiske]] og [[tokariske språk]]. Av alle de indoeuropeiske språkene synes det som om frykisk har størst likheter med gresk, noe som tyder på at de to språkene tilhørte den samme dialektiske undergruppen av tidlig indoeuropeisk.<ref>Brixhe, Claude (2008): ''Phrygian'' i: Roger D. Woodard (red.): ''The ancient Languages of Asia Minor'', Cambridge University Press, s. 72</ref><ref>Bolaris, Miltiades E. (2010): [http://www.scribd.com/doc/44668910/Midas-and-the-Phrygians Midas and the Phrygians]</ref> Selv om frygerne benyttet seg av [[fønikisk alfabet]] har kun noen få dusin inskripsjoner på frygisk blitt funnet, hovedsakelig på gravskrifter, og mye om det som er antatt å være kjent om Frygia er således annenhånds informasjon fra greske kilder.

Frygia beholdt en adskilt kulturell identitet. Klassisk gresk [[ikonografi]] identifiserte [[Troja|trojanske]] [[Paris (mytologi)|Paris]] som en ikkegreker ved hans [[frygisk lue|frygiske lue]], noe som også ble båret av den persiske lys- og frelserguden [[Mithra]], som ble videreutviklet av romerne i [[Mithras-kulten]]. Denne hodekledningen, [[frygisk lue]] har overlevd i moderne billedbruk som «frihetsluen» til [[Den amerikanske revolusjon|amerikanske]] og [[Den franske revolusjon|franske revolusjonære]] på slutten av 1700-tallet.