Redigerer Fromental Halévy (avsnitt)

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Fromental Halévt var sønn av [[chasan (kantor)|kantoren]] [[Élie Halévy (chalfan)|Élie Halfon Halévy]]. Navnet Fromental gjenspeiler at han ble født på denne merkedagen etter [[den franske revolusjonskalender]]. Halévy studerte fra ni års alder ved [[Pariskonservatoriet]] for [[Henri Berton]] og [[Luigi Cherubini]]. 

===Komponist===
I 1819 mottok Halévy [[Prix de Rome]] og tilbrakte omkring tre år i [[Roma]]. Etter gjenkomsten klarte han først i 1827 å få ett av sine operaarbeider oppfört i [[Paris]] og ble snart en ettertraktet komponist. Sterkt påvirket av [[Giacomo Meyerbeer]]s ''Robert'', opptrådte han i 1835 med sitt hovedarbeide ''[[La Juive]]'', som fant veien til de fleste operascener («Jødinnen»), og som tydeligst røper hans individualitet, som elsker det alvorlige og harde, med skarpe kontraster og lidenskapelige utbudd, og teatralsk prakt.

Av helt annet slag er imidlertid den friske og elegante komiske opera ''L'éclair'' 1835. Hans senere operaer (sammenlagt mer en 30) kunne ikke kappes med de før nevnte i suksess, helst Halévy genom Meyerbeers ''Hugenottene'' 1836 ble fordunklet.

Nevneverdige er ''Guido et Ginévra'' 1838, ''La reine de Cypre'' 1841, ''[[Karl VI av Frankrike|Charles VI]]'' 1843, ''Les mousquétaires de la reine'' 1846; ''Dronningens musketerer'', 1848, ''Le val d'Andorre'' 1848; ''Andorradalen'', (1888), ''La magicienne'' 1858 minnet delvis om den eldre franske komiske opera. 

Halévy skrev også kirkemusikk, kantater, sanger og pianostykker. Hans ''Lecons de lecture musicale'' 1857 ble innført i sangundervisningen i [[Paris]]' skoler. Som sekretær i ''Académie de musique'' (1854; medlem ble han i 1836) skrev han en mengde smakfulle erindringsstykker: ''Souvenirs et portratts'' (1861), ''Derniers souvenirs et portraits'' (1863). 

Han ble i 1827 lærer ved konservatoriet, var 1830-45 repetitør ved [[Grand opéra]] og fikk i 1833 professoratet i [[kontrapunkt]] (1840 i komposisjon) ved konservatoriet. Blant hans elever var [[Charles Gounod]], ''Massé'' og [[Georges Bizet]] (som ble hans magister). I 1857 overtok han den musikalske føljetongen i ''La presse''.

Biografier over Halévy ble skrevet av hans bror [[Leon Halévy]] (1862; nytt opplag 1863), [[Édouard Monnais]] 1863 og [[Arthur Pougin]] 1865.