Redigerer From Me to You (avsnitt)

== Komposisjon ==
Lennon og McCartney begynte å skrive «From Me to You» mens de satt på en buss på vei til [[Shrewsbury]] som en del av The Beatles' turné med [[Helen Shapiro]]. Tittelen var inspirert av navnet til leserbrevspalten i [[New Musical Express]], som de hadde lest. Den het ''From You to Us''.<ref>Thee Beatles (2000): ''The Beatles Anthology'', San Francisco: Chronicle Books LLC, ISBN 0-8118-3636-3, s. 94</ref>  McCartney bemerket at deres tidlige sanger hadde en tendens til å inkludere ordene ''I'', ''me'' eller ''you'' som en måte å gjøre dem ''meget direkte og personlige'' på.<ref name="Miles"> Miles, Barry (1997): ''Paul McCartney: Many Years From Now'', New York: Henry Holt & Company, ISBN 0-8050-5249-6, s. 148</ref>

I sitt intervju med [[Playboy]] i 1980 mintes Lennon da han skrev sangen:

''«Vi skrev den i en bil tror jeg, og jeg tror den første linjen var min. Jeg mener jeg vet den var min [Nynner melodien til første linje]. Og etter det tok vi den derfra. Den var langt mer bluesete enn det da vi skrev den. Notenene – i dag kunne du omarrangere den ganske funky»''.<ref>Sheff, David (2000): ''All We Are Saying: The Last Major Interview with John Lennon and Yoko Ono'', New York: St. Martin's Press, ISBN 0-312-25464-4, s. 168</ref>

McCartney snakket også om å omarrangere sangen i 1964:

''«From Me to You» – den kunne bli gjort som en gammel ragtime-låt – spesielt broen – og så skrev vi ikke låtene i noe særskilt [[idiom]]. I fem års tid kunne vi arrangere låtene forskjellig. Men vi ville sannsynligvis skrive den samme gamle søpla!»''<ref>[http://www.beatlesinterviews.org/dba01please.html] The Beatles Interview Database</ref>

McCartney var ikke den eneste på bussen som kalte den søppel. Sangeren Kenny Lynch bemerket da han hørte The Beatles synge ''«ooh»'': ''«Dere kan ikke gjøre det. Dere høres ut som a bunch of fucking fairies»''. Kort etterpå stormet han bort og erklærte at The Beatles ikke visste noe om låtskriving.<ref name="Cross"> Cross, Craig (2005): ''The Beatles: Day-by-Day, Song-by-Song, Record-by-Record'', s. 348-349</ref> 

Roger Greenaway erindrer historien:

''«John og Paul satt bak i bussen, og Kenny Lynch, som på denne tiden så på seg selv som låtskriver, slentret bak i bussen, og Kenny Lynch .... bestemte seg for at han skulle hjelpe dem med å skrive en sang. Etter at en periode på omtrent en halvtime hadde gått og ingenting så ut til å komme bakfra, stormet Kenny foran og ropte: «Vel, det er det. Jeg kommer ikke til å skrive mer av den forbaskede søpla med disse idiotene. De kjenner ikke til musikk fra sine bakender. Det er det! Ingen mer hjelp fra meg».<ref name="Cross"/> ''

Uansett ble sangen betraktet av The Beatles som oppfinnsom og fengende nok til å bli utgitt på single. Dette var en Lennon/McCartney-sang som duoen virkelig skrev sammen. McCartney beskrev den som ''«very much co-written»''.<ref name="Miles"/>

Idéeen med å synge sangens åpningslick – ''«da da da da da dum dum da»''-delen – ble foreslått av [[George Martin]], The Beatles' produsent. Gruppen syntes det var uvanlig, men satte sin lit til Martin. «På et vis gjorde den [The Beatles] bevisst på Martins enorme musikalske sans», sa EMI-produsent Ron Richards senere.<ref>Spitz, Bob (2005): ''The Beatles: The Biography'', Boston: Little, Brown, ISBN 0-316-80352-9, s. 387</ref>  

I sangen tilbyr jeg-personen sin kjærlighet til objektet for sine følelser. Han har ''«everything» you want»''. Selv om sangen er basert på pronomener i førstepersjon, mangler den en ledesanger.