Redigerer Frognerseteren (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:1333 Oslo Frognersæteren - no-nb digifoto 20150909 00078 bldsa PK02816.jpg|thumb|Bygninger på Frognerseteren i [[Nordmarka]] i Oslo omkring 1936; fra venstre sees blant annet Hovedrestauranten (Frognerseteren restaurant, reist 1891), Heftye-villaen (1867), det gamle [[Skimuseet]] (1923) og Sportshallen (Sporten, 1896). Øverst i bildet skimtes [[Frognerseteren stasjon]] (anlagt 1916), endestasjon på [[Holmenkollbanen]].{{Byline|Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:Frognerseteren - no-nb digifoto 20150206 00018 NB MIT FNR 15857.jpg|thumb|[[Frognerseteren stasjon]] åpnet som endestasjon på [[Holmenkollbanen]] i 1916. Foto fra våren 1956.{{Byline|[[Jac Brun]]/Nasjonalbiblioteket}}]]
{|
|{{Flere bilder
| justering    =  venstre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Benjamin Wegner 2 (cropped).jpg
| bredde1= 117
| alt1= 
| bildetekst1  = 

| bilde2=Husmannskontrakt for Frognerseteren.jpg
| bredde2= 100
| alt2= 
| bildetekst2  = 

| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  = 

| bilde4= 
| bredde4= 100
| alt4= 
| bildetekst4  = 

| undertekst =Godseier [[Benjamin Wegner]] skilte Frognerseteren fra [[Frogner Hovedgård]] i [[1848]]. Til høyre [[husmann]]skontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837.{{Byline|Carl Joh. Hanssen, ca. 1860–1864/[[Oslo Museum]]}}
| justering_undertekst = left 
}}
Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under [[Frogner Hovedgård]] (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier [[Benjamin Wegner]] solgte hovedgården i [[1848]], beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren med Frognerseterskogen på rundt 7&nbsp;000 dekar i [[1864]] til finansmannen og friluftsmannen [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]].

Thomas Heftye oppførte i [[1867]] Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt [[Herman Major Schirmer]].<ref>Eldal, Jens Christian: «Herman Major Schirmer». ''Norsk kunstnerleksikon'', Oslo 1986, bind 3, s. 475-76</ref> Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til [[Nordmarka]], og han anla i tilknytning til villaen et lite [[friluftsmuseum]] med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder.

Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i [[1889]]. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av ''Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og [[Voksenkollen|Voxenkollen]]'', med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.<ref name="Vevstad">Andreas Vevstad: ''Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989''. Aschehoug, 1989</ref>

Det første forslaget om en [[nasjonalpark]] i Norge kom i 1902 fra direktøren i [[Norges geologiske undersøkelse]], [[Hans Reusch]]. Det var da Frognerseterskogen han ønsket å [[fredning|frede]]. Men først i 1909 kom man videre med fredningstanken, da professor [[Nordal Wille]] i et foredrag i [[Norsk Geografisk Selskap]] anbefalte at Norge begynte å gjøre som i utlandet: vernet naturen gjennom lovgivning.<ref>[https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/Ry7w6x/naturvern-i-hundre-aar Karl Brox: «Naturvern i hundre år»,] [[kronikk]] i ''[[Adresseavisen]]'' 30. juni 2010</ref>
|}
<gallery widths="160">
Fil:V.Aker. Frognerseteren. Heftey-huset - NB MS G4 0547.jpg|Utsikt fra hovedrestauranten mot [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]]s villa (Heftye-huset, oppført 1867), byen og [[Oslofjorden|fjorden]]. Foto fra 1890-tallet.{{Byline|[[Marthinius Skøien]]/Nasjonalbiblioteket}}
Fil:95. Frognersæteren, Gammelnorske Bygninger, 1892 - NB bldsa AL0095.jpg|«Frognersæteren, Gammelnorske Bygninger, 1892»{{Byline|type=Postkort|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
<!--Fil:V.Aker. Frognerseteren. Terassen til hovedrestauranten - NB MS G4 0546.jpg|Utsikt fra terrassen til hovedrestauranten{{byline|Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket}}-->
Fil:414 Oslo. Skimuseet, Frognersæteren - no-nb digifoto 20150909 00020 bldsa PK02750.jpg|Publikum og skigåere ved [[Skimuseet]] som holft til på Frognerseteren 1923–1951. Bygningen brant ned 1968.{{Byline|type=Postkort|[[Mittet & Co.]]/Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>