Redigerer Frogner Hovedgård (avsnitt)

== Tidlig historie ==
Frogner var en av de største og tidligst bosatte gårdene i Oslo-området, og dens historie kan strekke seg tilbake til [[Jernalderen|eldre jernalder]]. I løpet av middelalderen ble den delt i flere bruk, etter hvert to, som fikk betegnelsene Nordre og Søndre Frogner. Gårdene ble i løpet av middelalderen [[kirkegods]] under [[Hovedøya kloster]]. I forbindelse med [[reformasjonen]] ble brukene inndratt under kronen i 1532. Som følge av krigene på midten av 1600-tallet ble Frogner-gårdene i 1659 pantsatt til den rike nederlandskfødte finansmannen [[Selius Marselis]], generalpostmester i Norge. Ettersom kronen aldri innløste pantet, ble gårdene Nordre og Søndre Frogner etter Marselis' død i 1667 solgt til den velstående overhoffrettsassessor [[Niels Toller d.y.]], og hans etterkommere eide gårdene de følgende hundre årene. Frognergårdene ble dermed knyttet til hovedstadens fremste familiekretser. Etter Niels Tollers død ble Søndre Frogner overtatt av general [[Caspar Herman Hausmann]], som gjennom sitt rike giftermål med Tollers datter [[Karen Toller]] ble en betydelig godseier og trelasthandler samt Christianias største skipsreder. Hausmann var kommanderende general i Norge under [[den store nordiske krig]]. Den andre svigersønnen, general [[Hans Ernst von Tritzschler]], gift med [[Anne Cathrine Toller]], arvet Nordre Frogner. Anne Cathrine ble etter Tritzschlers død gift med [[Johan Henrik Garmann]]. De to gårdene Nordre Frogner og Søndre Frogner ble gjennom arv og kjøp samlet til én eiendom av oberstløytnant [[Ulrik Frederik de Cicignon]], Hausmanns dattersønn, i 1744.

Frem til ca. 1750 var Frogner en bondegård drevet av [[leilending]]er, men ble deretter brukt som lystgård og sommerresidens av velstående Christiania-folk. Major [[Hans Jacob Scheel]] kjøpte gården i 1747 av sin svoger U.F. de Cicignon og brukte den fra 1750 som helårsbolig. I 1749 oppførte han et nytt våningshus i [[lafteverk]], men kort tid etter må han ha besluttet å gjøre det om til en «herregård» etter dansk modell ved å forlenge det og bygge på en midtark. Hele bygningen ble samtidig omsluttet med nye yttervegger i utmurt [[bindingsverk]], og alle vegger ble hvitkalket for å illudere [[murverk]]. Scheel oppførte også uthusbygningene som omga gårdsplassen på tre sider og anla barokkhagen nord og øst for hovedbygningen. I 1752 ble han oberstløytnant og sjef for de norske fortifikasjonene. Men byggearbeidene på Frogner oversteg hans økonomiske evne, og han rakk ikke å fullføre alle planer for anlegget før pengemangel tvang ham til å selge gården i 1760. Scheel fortsatte sin militære karriere og endte som generalmajor og kommandant i [[Fredrikstad]], hvor han døde i 1774, dypt forgjeldet.<ref>Christian Fredrik Scheel: ''Slekten Scheel i Danmark og Norge mv.'', kap. 9, Oslo 2005</ref>

Kjøperen ved salget av Frogner i 1760 var kjøpmann [[Friderich Clauson]] (1719–1773), som i flere år hadde forpaktet gårdens løkke Fredriksberg. Clauson fullførte Scheels uferdige byggearbeider før han flyttet inn med sin familie i 1766, og det er hans initialer som pryder vindfløyen på Frogners tårn. Han hadde som mål å utvikle gården til et mønsterbruk. I 1766 ble han medeier i [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Jernverk]] og i 1772 eneeier. Men Friderich Clauson døde allerede året etter, og hans enke [[Leuch|Eleonora Leuch]] (1738–1786) giftet seg med sogneprest i [[Aker]] og slottsprest på [[Akershus festning]] [[Bernt Anker Sverdrup]], som dermed ble eier i 1774. Neste eier fra 1787 til 1790 var rittmester Iver Elieson, som i sin korte eiertid utvidet gårdens areal betydelig ved å kjøpe halvparten av gården Store Frøen. Arealene vest for Frognerelven ble dermed slått sammen med den opprinnelige jordveien på Frogner og drevet under ett helt til kommunen anla [[Frognerparken]].