Redigerer Frodeåsen (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Tønsberg (14601908224).jpg|thumb|[[Flyfoto]] av Tønsberg 1958 sett i retning mot nord med Frodeåsen og Greveskogen i bakgrunnen.{{byline|[[Widerøe]] / [[Vestfoldmuseene]]}}]]
[[Fil:Kong Sverres utsikt.jpg|thumb|Utsikt fra Frodeåsen like nord for [[Tønsberg]] over byen og [[Slottsfjellet]] 2008.]]
[[Fil:Utsikt fra Frodeåsen.jpg|thumb|Utsikt fra Frodeåsen mot [[Byfjorden (Tønsberg)|Byfjorden]]. Trehusbebyggelsen nord for Slottsfjellet sees midt på bildet og den siste rest av industri sees ytterst på Kaldneset i øvre venstre billedkant. Statens park ligger like under åsen.]]
{|
|[[Fil:Amt2_jarlsberg-og-larviks-amt-26_1865.jpg|thumb|left|Kart fra 1865 over Tønsberg med omegn viser blant annet Frodeåsen nord for byen, til høyre på kartet. Åsen i «Jarlsbergskoven» er ikke merket med eget navn.{{byline|type=Kart|Statens kartverk}}]]
[[Fil:Kjelleolla3.jpg|thumb|left|Under Frodeåsen mot sør, mellom innfartsveien til sentrum og [[Vestfoldbanen|jernbanelinja]], ligger kildeutspringet Kjelleolla («Frodakelda»), som i 1850 var én av ti offentlige brønner i byen. Den ble erstattet med [[Farrisvannet|farrisvann]] i 1968. {{byline|Peter Fiskerstrand, 2014}}]]
Frodeåsen er oppkalt etter den norske sagnkongen [[Frode]]. De eldste sporene finnes i kanten av Frodeåsen mot [[Jarlsberg hovedgård]], det vil si i [[Greveskogen]] («Greveskauen») øst for jernbanesporet, der det ligger et gravfelt fra [[eldre jernalder]]. Det såkalte teaterslaget skal ha stått i Frodeåsen omkring 1200. Det var en fingert manøvre der [[kong Sverre]] ifølge [[Sverres saga]] i [[Snorres kongesagaer]] forsøkte å lure [[baglerne]] ned fra [[Tunsberghus festning]].

Fra [[1876]] ble Frodeåsen anlagt som en naturpark av Tønsberg Treplantningsselskap. Et nett av spaserveier og utsiktspunkter med benker ble opprettet på [[1890-tallet]]. [[Thaulowhullet]], også kalt Thaulowhølet eller bare Hølet, fra [[1932]] forteller om problemer med vannforsyning til Tønsberg. Det er oppkalt etter statsingeniør Thaulow som ville sprenge et basseng for å skape større vanntrykk i brannslangene i byen.

Under Frodeåsen mot sør, mellom innfartsveien til sentrum og jernbanelinja, ligger kildeutspringet Kjelleolla. Det antas at kilden har gitt navn til gården Kjelle like øst. I [[Magnus Lagabøtes bylov|byloven]] fra [[1276]] kalles Kjelleolla «Frodakelda». Den var én av ti offentlige brønner eller oller i Tønsberg i [[1850]]. Den ble erstattet med vann fra [[Farrisvannet]] ved [[Larvik]] i [[1968]]. I skogområdet like vest for Frodeåsen ble Sankt Peders olle demmet opp i [[1848]] og fikk navnet «Førstedammen» eller «Sootedammen», oppkalt etter fløtningsinspektør [[Engebret Soot]]. Derfra ble det ledet vann i stokkeledninger til vannkar forskjellige steder i byen. Fram til [[1881]] ble det i området mot [[Eik (Tønsberg)|Eik]] anlagt ytterligere fire dammer som forsynte byen med vann fram til [[1924]].

Under Frodeåsen går også [[Jernbaneverket]]s toglinje inn til [[Tønsberg stasjon]] som ble tatt i bruk i [[1915]]. Bebyggelsen i veistumpen under fjellet i vest kalles Frodeløkka. Frodeåsens østre del mot [[Solvang (Tønsberg)|Solvang]], der Stenmalveien går opp fra byen til Eik, kalles Steinmalen («Steinmar'n»).

Skogen i Frodeåsen er en del av Greveskogen, som tilhører Jarlsberg hovedgård. Rett vest for Frodeåsen ligger Kjelle og Kjellelia med [[Kjelle ungdomsskole]] som var i bruk fra [[1962]] til [[2006]]. På toppen av Frodeåsen var det fram til [[1980-tallet]] en [[hoppbakke]] med stillas av tre. Det er også sprengt et [[tilfluktsrom]] i fjellet mot Stenmalen. Inngangen er igjenvokst av trær.
|}