Redigerer
Fritt behandlingsvalg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Evaluering av ordningen har vist at den har utgjort en for liten del av det samlede behandlingstilbudet til at den i vesentlig grad har klart å påvirke den generelle ventetiden i helsevesenet, men at ordningen kan ha hatt stor betydning for enkeltpasienter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Høyre kaller reform «suksess» – har ikke innfridd mål om kortere ventetid|avis=Faktisk.no|dato=31. august 2021|url=https://www.faktisk.no/artikler/z2m68/hoyre-kaller-reform-suksess-har-ikke-innfridd-mal-om-kortere-ventetid}}</ref> Ordningen har blitt en viktig politisk symbolsak både for de borgerlige partiene og de sosialistiske. Da [[Arbeiderpartiet]] gikk til stortingsvalget 2021 var det med løfte om å avvikle ordningen, da de mente at det var for dårlig kontroll med pasientbehandlingen, at den begunstiget pasienter med «tykke lommebøker» og at den tapper det offentlige helsevesenet for midler og ekspertise.<ref>{{Kilde avis|tittel=Frihet til å velge|avis=Avisen Agder|dato=23. august 2021|url=https://www.avisenagder.no/frihet-til-a-velge/o/5-99-1055723|sitat=Høyre har ikke vanlige folks behov fremst i panna når de innfører fritt behandlingsvalg. Det er en gave til de med tykke lommebøker som bor i sentrale strøk, markedsideologien er i fokus.}}</ref> Høyre gikk til samme valg med løfte om å utvide ordningen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ap vil skrote helseordning: – Bekymret for pasientsikkerheten|avis=NRK|dato=20. august 2021|url=https://www.nrk.no/norge/ap-vil-skrote-helseordning_-_-bekymret-for-pasientsikkerheten-1.15608065}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/fritt-behandlingsvalg-hoyres-privatiseringsreform/|tittel=Fritt behandlingsvalg - Høyres privatiseringsreform|forlag=Arbeiderpartiet|sitat=Men det betimelige spørsmålet er da hvorfor man skal bygge opp et parallelt helsetilbud med sugerør ned i kassa til de offentlige sykehusene (og tapping av nøkkelpersonell), når det er fullt mulig å bygge ut den offentlige helsetjenesten som gir lik tilgang til tilbud av topp kvalitet til alle?}}</ref> På den annen side var det private helsevesen allerede var godt etablert før ordningen trådte i kraft, noe som gjorde at folk med god økonomi eller privat helseforsikring kunne kjøpe seg ut av behandlingskøen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/b3da8a002e2647429b8d82776fd7e8c4/evaluering-av-fritt-behandlingsvalg.pdf|tittel=Evaluering av fritt behandlingsvalg|forlag=HELED og SERAF , UiO og NORCE Samfunn|sitat=FBV ble innført på et tidspunkt hvor mange pasienter ventet lenge på behandling ved sykehus. Samtidig kunne det være ledig kapasitet både i offentlige og private sykehus, og de med god råd kunne kjøpe seg ut av køen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Fritt behandlingsvalg er en viktig pasientrettighet|avis=Dagens Medisin|dato=21. juni 2021|url=https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/06/21/fritt-behandlingsvalg-er-en-viktig-pasientrettighet/}}</ref> De borgerlige partiene har derfor ment at ordningen har medført at man har kunnet gi det samme behandlingstilbudet uavhengig av pasientens økonomi, og at den snarere bidrar til å fjerne klasseskillet i helsetilbudet.<ref>{{Kilde avis|sitat=De vil heller at folk tvinges inn i det offentlige helsevesenet, mens de rike kan kjøpe seg ut av køen. Fritt behandlingsvalg sørger for at private helsetjenester er for alle.|url=https://www.tv2.no/a/14504336/|dato=19. januar 2022|tittel=Er det bedre at folk dør i helsekø, enn å bruke private?|sitat=De vil heller at folk tvinges inn i det offentlige helsevesenet, mens de rike kan kjøpe seg ut av køen. Fritt behandlingsvalg sørger for at private helsetjenester er for alle.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Det viktigste i helsetjenesten er pasienten, ikke systemet!|avis=Oppegård Avis|dato=23. juli 2021|url=https://www.oavis.no/fritt-behandlingsvalg-politikk/det-viktigste-i-helsetjenesten-er-pasienten-ikke-systemet/591617|sitat=Vi vil benytte ledig kapasitet i helsetjenesten slik at færre må stå i helsekø, ventetiden blir kortere og flere pasienter kan få behandling raskere, uten at den enkeltes lommebok skal avgjøre det.}}</ref> I april 2022 sendte regjeringen et lovforslag ut på høring der de ikke bare tok til orde for å avvikle ordningen, men også å avbryte avtaler som Helfo allerede hadde inngått med tilbyderne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Høring - avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg|avis=Regjeringen|dato=1. april 2022|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-avvikling-av-godkjenningsordningen-i-fritt-behandlingsvalg/id2906819/}}</ref> Samtidig som ordningen med fritt behandlingsvalg innad i Norge trappes ned, er det fremdeles fritt behandlingsvalg for norske borgere innenfor hele EØS-området ([[EU]] og [[Island]], [[Liechtenstein]] og Norge). Dette følger av EØS-avtalen, og ble tatt inn i norsk lov i 2015 som Pasientrettighetsdirektivet. Norske pasienter som ønsker behandling i andre land i EØS-området har rett til refusjon i etterkant av dette, så lenge det tilsvarer hva pasientene ville fått i Norge. Årlig er det (pr. 2022) rundt 6000 slike saker, hvor [[Helfo]] refunderer kostnadene, de fleste fra behandling i Spania.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/samfunn/helse/sykehus/eos/helsemyndighetenes-godt-bevarte-hemmelighet/2-1-1736855|tittel=Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet|besøksdato=14. november 2024|forfattere=Aslak Versto Storsletten, Steinar Juel|dato=12. november 2024|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Pasientrettighetsdirektivet gir nordmenn rett til å velge behandling i et annet EØS-land og få refundert kostnadene, når helsehjelpen tilsvarer det pasientene ville fått i Norge. Man kan velge et offentlig eller privat behandlingssted i utlandet. [...] For de få i Norge som har oppdaget denne hemmeligheten, har Spania vært et hovedland for behandling. Helfo aksepterte 6000 refusjoner i 2022, mens danske myndigheter håndterte tre ganger så mange.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon