Redigerer Frimureri (avsnitt)

== Introduksjon ==
Det kan settes opp visse punkter som grunnleggende er like i mesteparten av de [[Høygradssystemer i frimureriet|internasjonale frimurersystemer]]:

* Sammenslutning av voksne menn med god vandel og økonomi. Lignende organisasjoner eksisterer også for kvinner. 
* Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur.
* Hvert medlem [[Innvielse|innvies]]. Man deltar så på møter og seremonier og blir en del av broderskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier og dets innhold og formål er hemmelige, slik at opptak i en ny grad innebærer en opplevelse som er ukjent på forhånd.
* Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre.
* Samler inn pengebeløp anonymt til nødlidende. Midlene gis videre til organisasjoner som [[Frelsesarmeen]] o.l., som forvalter midlene videre.
* Ledes nasjonalt av en [[Stormester]] og [[Det høye råd]]. Hver enkelt losje ledes av en Ordførende Mester som høyeste leder under stormesteren.
* Bygger tradisjonelt på historisk grunn (selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye).
* Det er en [[esoterisk]] organisasjon med hensyn til ritualene.
* I de øvrige nordiske land publiseres årlig en oversikt – [[matrikkel]], over medlemmene, med oversikt over alle losjene med årets møtedatoer og andre opplysninger om Frimurerlosjen (de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene anses å praktisere større åpenhet og [[transparens]] overfor samfunnet enn øvrige losjer i Europa.). Inntil matrikkelen for 2018 publiserte også Den Norske Frimurerorden medlemslistene. I 2019 er medlemslistene tatt ut, for å ivareta den nye lovgivningen rundt personvern (GDPR).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ordenen i en brytningstid – organisatoriske endringer og personvern|publikasjon=Frimurerbladet 01-2020|url=|dato=|forfattere=Erling O. Lyngtveit|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Matrikkelen viser fortsatt navn på de som har verv (embedsmenn) i logene og Ordenen.
* Historisk har frimureriet i flere århundrer vært assosiert med overklassen, eliten, adelen og kongehusene. I dag speiler medlemmene i langt større grad den mannlige befolkningen som helhet. I Norge innehar medlemmene rundt 1500 ulike yrkesgrupper.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Yrkestitler|publikasjon=Frimurerbladet|url=|dato=6. mars 2020|forfattere=Den Norske Frimurerorden|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Ingen internasjonal organisasjon styrer de lokale [[frimurerlosjer|losjene]]. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrenser, spesielt der losjene praktiserer det samme gradssystemet. Frimurere kan få et frimurerpass slik at de kan besøke samarbeidende losjer i andre land. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og [[metafysikk|metafysisk]] karakter gjennom en serie [[hemmelighet|hemmelige]] ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på [[gud|et høyeste vesen]]. Frimureriet er en livslang skole – og i Norge, som praktiserer det svenske system, utgjør «normert» tjenestetid i de forskjellige gradene tilsammen 20 år for å bli en 10. grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er per i dag rundt 45 år.

I [[Det svenske frimurersystem]], som praktiseres i Norge, finnes det 10 operative grader, samt en administrativ 11. grad for ordenens høyeste embedsmenn.