Redigerer Frikirker (avsnitt)

==Historisk bakgrunn==
De første frikirker ble dannet på [[16. århundre|1500-tallet]] i sluttfasen av [[reformasjonen]] og ble drevet frem av [[anabaptister|anabaptistene]], som sammen med [[unitarisme]] var den mest radikale bevegelsen under reformasjonen. Disse kristne reagerte på det [[katolisismen|katolske]] synet på at troen lå latent i alle mennesker, og at denne bare trengte å vekkes til live gjennom kirken og [[sakrament]]ene. Både [[den katolske kirke|den katolske]], [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] og [[kalvinisme|kalvinske]] kirke regnet seg som folkekirker der alle mennesker kunne vekke sin tro til livet. Anabaptistene mente på sin side at kirken var en institusjon som kun var til for de kristne som aktivt hadde omvendt seg. [[dåp|Dåpen]] var kun for dem som hadde omvendt seg til kristendommen, og anabaptistene avviste derfor dåp av spedbarn.

Verken [[Martin Luther]] eller [[Jean Calvin]] mente å opprette nye kirkesamfunn. Begge tok et oppgjør med [[den katolske kirke]], men ønsket bare å forandre dens læremessige innhold og praksis.
Anabaptistene på sin side mente den katolske kirke var kommet så på villspor at det ikke holdt å kun endre dens innhold; [[Jesus_Kristus|Kristi]] kirke måtte starte på ny fra grunnen av.

I motsetning til [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherdommen]] avviste også anabaptistene ethvert formalisert samarbeid med en statsmakt; kirken skulle være fri fra en hver sekulær makt og ha full råderett over seg selv. Ifølge [[Bibelen]] er [[Kristus]] kirkens hode, og derfor mente de at det kun var Gud som skulle ha myndighet over den jordiske kirke.

Senere dukket det flere frikirker opp i Europa og USA. Noen av disse gikk enda lenger i frikirkelig retning. [[Kongregrasjonalisme]]n er læren om at  hver enkelt [[menighet]] regner seg som helt selvstendige fra høyere organer i kirkesamfunnet. Disse forfektet normalt et [[kalvinisme|kalvinsk]] læreinnhold. [[Pinsebevegelsen]] har et lignende syn.