Redigerer Frihetstiden (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Sverige tapte den store nordiske krig, og det førte blant annet til at [[stenderforsamling]]en tok makten i 1718.<ref>Hobson 2015, s. 60</ref> Den reelle makten lå hos [[sekreta utskottet]], en komite i den svenske stenderforsamlingen, [[Sveriges riksdag]].<ref name=":0">Hobson 2015, s. 67</ref> Samtidig som Sverige i frihetstiden var det land i Europa med størst representasjon av ulike befolkningsgrupper i styringen av landet, var det også store grupper som ble holdt utenfor, et elitesamarbeid for å beholde makten.<ref>Hobson 2015, s. 66–67</ref>

Under frihetstiden utviklet Sverige en slags forløper til et partisystem: [[Hattpartiet|hattar]] og [[Mösspartiet|mössor]], en viss likhet med de britiske partiene [[Whig (historisk britisk parti)|Whig]] og [[Tory (historisk britisk parti)|Tory]].<ref name=":0" />

Ved riksdagen i 1771–1772 ble det lagt frem flere radikale forslag, blant annet at én stands privilegier skulle kunne oppheves av de andre. Den svenske kongen, [[Gustav Ⅲ av Sverige|Gustav Ⅲ]], gjennomførte da i august 1772 et kupp, hvor han fikk vesentlig  større makt.<ref name=":0" />