Redigerer Friggfeltet (avsnitt)

== Historikk ==

[[Petronord]] var en sammenslutning av [[Norsk Hydro]] og franske selskaper, blant annet [[Elf Aquitaine|Elf]].  Andre konsesjonsrunde på norsk sokkel ble utlyst i mai 1968, og i mai 1969 ble
Petronord tildelt de fire blokkene 3/7, 15/3, 25/1 og 25/2.<ref name=AP690523>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Staten får 17,5 prosent mer utbytte av oljefunn |utgiver=Aftenposten 23. mai 1969 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>   
Selskapet var forpliktet til å bore minst én brønn per blokk.

Boring av den første brønnen i blokk 25/1 startet med Elf som operatør i mars 1971, og brønnen fant hovedsakelig gass, men også litt olje.<ref name=NPDFAKTA/>  Friggfeltet var funnet.

Eierandelene i feltet da det ble funnet er vist i tabellen under.<ref name=NPDFAKTA/>

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Nasjonalitet
! Andel
|-
| Elf Norge A/S
| Frankrike
| 38,4 %
|-
| Total Marine Norsk A/S
| Frankrike
| 28,8 %
|-
| Aquitaine Norge A/S
| Frankrike
| 19,2 %
|-
| Norsk Hydro Produksjon AS
| Norge
| 13,6 %
|}

Letetillatelsen ble tildelt 1969 og gjelder til 2015. Da forekomsten ble påvist sommeren 1971, utgjorde feltet verdens til da største gassfelt til havs. I 1974 ble utbyggingen av feltet godkjent.

Utbyggingen skjedde i tre faser.

=== Fase I ===
Den første fasen bestod av seks installasjoner i britisk sektor; Boligplattformen QP, boreplattformen CDP1, prosessplattformen TP1 med flammetårnet FP og en 32" rørledning til [[Skottland]] med pumpeplattformen MCP-01 halvveis mellom feltet og land. I tillegg ble det bygget en ilandføringsterminal i [[w:St Fergus Gas Plant|St Fergus Gas Plant]] i [[Peterhead]] i Skottland.

Den første boreplattformen på Friggfeltet var en plattform med stålunderstell (Frigg DP1). Under sjøsetting på feltet i 1974 kollapset en av oppdriftstankene og understellet sank til bunnen. Under havariet oppstod det også skader på konstruksjonen. Etter flere mislykkede redningsoperasjoner og flere skader ble operasjonen til slutt gitt opp og man måtte finne en ny plattform man kunne bruke. En pumpeplattform som allerede var under bygging, ble bygget om til boreplattform og gitt navnet CDP1.

Fase I ble fullført i 1977.

=== Fase II === 
[[Fil:Frigg DP2 (DEX KF 000690).jpg|miniatyr|Bore- og produksjonsplattformen DP2{{byline|Knudsens Fotosenter / DEXTRA Photo}}]]
Fase II bestod av tre installasjoner i norsk sektor av Friggfeltet; bore- og produksjonsplattformen DP2, prosessplattformen TCP2 med en ny 32" rørledning til St. Fergus i Skottland.

Fase II ble fullført i 1978.

=== Fase III ===
Fase III av utbyggingen ble gjennomført i 1981 og bestod av flere kompressorer på prosessplattformen TCP2 for å holde oppe gasstrykket.

=== Drift ===
Operatøren for feltet var franske [[Elf Aquitaine]], som fusjonerte med [[Total (oljeselskap)|Total]] 1999/2003, og produksjonen startet i september 1977. Kong [[Olav V]] åpnet offisielt Friggfeltet for utvinning [[8. mai]] [[1978]].<ref>[http://www.ptil.no/NR/rdonlyres/4F6554CC-4DD9-4898-A978-95BB8AAB0995/0/Sokkels18norsk.pdf Sokkelspeilet nr. 4/2002]</ref>
Gassen fra feltet ble transportert til St.Fergus i Skottland og dagen etter åpnet [[Elisabeth II av Storbritannia|Dronning Elisabeth]] gassterminalen i St. Fergus offisielt. 
Friggfeltet var det første norske gassfeltet, og er regnet å ha gitt 200 milliarder 2004-kroner i brutto inntekter med en utvinningsgrad på 78%.<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ressursforvaltning/Utbygging_og_drift/frigg_feltet_stengt.htm Oljedirektoratet om Friggfeltet] {{Wayback|url=http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ressursforvaltning/Utbygging_og_drift/frigg_feltet_stengt.htm |date=20070927194824 }}</ref>
Da produksjonstoppen ble nådd i 1981-1983 var gassvolumet en tredel av det britiske totalforbruket.<ref>[http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/en/field/all/43555.htm Oljedirektoratets faktaside] {{Wayback|url=http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/en/field/all/43555.htm |date=20080121114400 }}</ref> Den siste tiden ble flere omkringliggende mindre felt utvunnet: Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille-Frigg. Nordøst-Frigg var det første fjernopererte felt på norsk sokkel. Odinfeltet, Frøyfeltet og det britiske Alwynfeltet var også tilknyttet Frigginstallasjonene.

=== Nedstengning ===
Produksjonen på Friggfeltet ble stengt [[26. oktober]] [[2004]] etter utvinning i 27 år. I henhold til konsesjonsvilkårene blir de fem plattformdekkene, de tre stålunderstellene og feltinterne rørledninger og kabler bragt inn til land for opphogging, mens de tre betongunderstellene blir stående. Understellet til TCP2-plattformen står på norsk side. Oppryddingarbeidet er planlagt sluttført i [[2012]].