Redigerer Friedrich Witt (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Friedrich Witt var sønn av Johann Caspar Witt, og var den sjette i en søskenflokk på åtte. Faren hans var kantor og skriver ved domstolen, og døde da Friedrich var seks år gammel. Hans mor giftet seg med hans etterfølger i embetet, og fikk fire barn til. Sannsynligvis fikk Witt sin første undervisning i musikk og på forskjellige instrumenter av sin far og stefar.

I oktober 1789 ble Witt opptatt som cellist i orkesteret til Prins von Oettingen-Wallerstein, i Nördlinger Ries. Det kan antas at han studerte hos Antonio Rosetti, men dette har ikke blitt verifisert. Rosetti forlot Wallerstein allerede i juni samme år, så Witt måtte da ha kommet dit før sitt opptak til hoffkapellet.

I 1793 og 1794 dro han på konsertreiser sammen med klarinettisten Joseph Beer (1770-1819) som også var medlem av hoffkapellet Oettinger-Wallerstein. De kom blant annet til [[Coburg]], [[Weimar]], [[Potsdam]] og Ludwigslust. Rundt 1796 forlot han hoffkapellet, og dro sammen med Beer på en konsertreise som varte i flere år. Denne gangen reiste de blant annet til [[Wien]] og [[Frankfurt am Main]]. I Wien ga de en konsert i Augarten, hvor [[Joseph Haydn]] var en av tilhørerne. Det ble oppført en klarinettkonsert av Witt og en av hans symfonier. Konserten ble en stor suksess og innbrakte Witt flere forespørsler om ytterligere konserter, som han skriver om i et brev til en venn.

I løpet av våren 1802 ble Witt, etter premieren av sitt [[oratorium]] ''Den lidende Frelser,'' utnevnt til [[hoffkapellmester]] i [[Würzburg]]. Der giftet han seg i 1803 med datteren til en av de rikeste borgerne i byen og ble der hele resten av sitt liv. Fra 1814 var Witt kapellmester på teateret i Würzburg. Sommeren 1824 ble han sagt opp, antagelig på grunn av sykdom. I sine siste år jobbet han blant annet som hoffkomponist for Prins Carl Friedrich zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg.

Witt døde den 3. januar 1836 i sin leilighet i Neubauergasse i Würzburg 65&nbsp;år gammel av «lungelammelse».<ref>Auszug aus dem Sterbematrikel der protestantischen Pfarrei Würzburg und dem Leichenschauschein Friedrich Witt im Stadtarchiv Würzburg</ref> På dette tidspunktet ble hans kirkemusikk fortsatt satt pris på, men på grunn av skiftende musikalsk smak var resten av hans produksjon snart helt glemt, selv om hans verk i sin levetid var svært populær og verdsatt.

Witts musikalske forbilder inkluderer [[Joseph Haydn]] og Antonio Rosetti. Særlig de langsomme satsene av hans verk er ofte veldig stemningsfylte og i dem viser han seg ofte som en ekte romantiker. Witts verker er ofte preget av en fargerik instrumentering med treblåsere og horn.

Hans sentrale verk er 23 [[symfoni]]er, men han komponerte også instrumentalkonserter, [[kammermusikk]], [[Messe (musikk)|messer]] og andre sekulære korverk. Hans mest kjente verk er ''Jena-symfonien'', som ble funnet 1909 i [[Jena]] universitetsbibliotek. Den ble først tilskrevet den unge [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] av oppdageren, musikkviteren og teolog Fritz Stein, fordi det sto på stemmen til den andre fiolinen ''"par Ludvig van Beethoven"''.<ref>Hans Renner: ''Reclams Konzertführer.'' </ref> Denne antakelsen var støttet gjennom et utsagn av Beethoven at han holdt på å skrive en symfoni i C-dur med symfoni nr. 97 av [[Joseph Haydn]] som forbilde, og symfonien som ble funnet i Jena viste faktisk likheter med dette London-verket av Haydn. Så symfonien ble spilt i et halvt århundre under Beethovens navn. [[Max Reger]] arrangerte denne symfonien for firhendig piano. Musikkforskere gransket verket: det var omstridt om det virkelig var Beethoven som hadde skrevet symfonien, men alle var enige om at den generelt hadde en høy kvalitet. Først i 1968 ble det bevist at symfonien var et verk av Witt.

To av hans messer, ''Messe i B-dur'' og ''Messe i C-dur'', fikk en «ny-premiere» etter 200 år, den 1. &nbsp;februar 2009 i St. Paulus-Kirke i Künzelsau. Disse messene var blitt oppdaget to år tidligere i Hohenlohe-Zentralarchiv Neuenstein og ble omskrevet til moderne notasjon.