Redigerer Friedrich Paulus (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Paulus var sønn av en skolelærer og prøvde etter [[abitur]] fra Wilhelmsgymnasium Kassel i [[1909]] å komme inn som kadett i [[Den tyske keiserlige flåte|Kaiserliche Marine]]. Da han ikke kom inn, begynte han i stedet å studere [[rettsvitenskap|juss]] ved [[Philipps-Universität Marburg]]. Han sluttet imidlertid ved universitetet etter et semester uten å ha tatt eksamen og gikk inn i 111. infanteriregiment i [[Rastatt]] som [[fahnenjunker]] i februar [[1910]]. Han gikk deretter på en krigsskole for offisersaspiranter i [[Engers]] i [[Rhinland]] og ble 15. august 1911 utnevnt til [[løytnant]]. I forkant av utbruddet av første verdenskrig var han adjutant i III. bataljon<ref>Peter Steinkamp: ''Generalfeldmarschall Friedrich Paulus. Ein unpolitischer Soldat?'', side 11, Erfurt 2001, ISBN 3-89702-306-7</ref>

=== Første verdenskrig ===
Da [[første verdenskrig]] brøt ut ble han 6. august 1914 først forlagt med sitt regiment i [[Freiburg im Breisgau]], før de ble satt inn på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i kampene i [[Frankrike]] og deltok i kamper ved [[Vosges]] og [[Arras]]. Etter et fravær på grunn av sykdom, ble han overført til ''Det keiserlige alpekorps,'' som da befant seg ved [[Den italienske fronten under første verdenskrig|den italienske fronten]] i [[Sør-Tyrol]], og satt inn som [[stabsoffiser]]. Han tjenestegjorde i alpekorpset resten av krigen, fra oktober [[1915]] i [[Serbia]] og fra februar [[1916]] i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. I mars samme år ble alpekorpset overført til [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] og deltok blant annet i [[slaget ved Verdun]]. Senere var han i [[Transilvania]] og i september tilbake ved den italienske fronten hvor han deltok i [[Slagene ved Isonzo|kampene ved Isonzo]]. Ved krigens slutt var han i [[Flandern]] som [[hauptmann]].

=== I Weimarrepublikken ===
I tiden umiddelbart etter krigsavslutningen deltok han i kampene i [[Frikorps]]ene i ''Grenzschutz Ost'', som kjempet mot de polske styrkene som skulle besette [[Schlesien]], og hans forbilde var den erkekonservative frikorpslederen [[Franz Ritter von Epp]].<ref>Steinkamp, side 14</ref> I [[1919]] gikk han inn i [[Reichswehr]] som kompanisjef i det 13. infanteriregiment i [[Stuttgart]]. Her ble han blant andre kjent med [[Erwin Rommel]], som ledet et [[maskingevær]]kompani. I februar [[1931]] begynte Paulus på [[Det prøyssiske krigsakademiet]] i [[Berlin]] som [[major]] og befant seg her da [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] overtok makten. Det er ikke dokumentert hvordan Paulus stilte seg til dette. Resten av [[mellomkrigstiden]] tjenestegjorde han i ulike stabsposisjoner fram til han i februar 1938 ble sjef for staben i [[Heinz Guderian]]s nye motoriserte XVI armékorps og rapporterte her til [[generalløytnant]] [[Erich Hoepner]].