Redigerer
Friedrich Fromm
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H06205, Vor Fußball-Länderspiel Deutschland - England.jpg|thumb|Friedrich Fromm (til venstre) med [[Nevile Henderson]] (i midten) og [[Hans von Tschammer und Osten]] (1938)]] === Bakgrunn === Etter gymnasiestudier i [[Mainz]] i [[Strassburg]] og Berlin studerte Fromm så ved [[Humboldt-Universität Berlin|Universität Berlin]], til han den 30. desember 1906 trådte inn i det tyske forsvar i ''2. Thüringisches Feldartillerie-Regiment Nr. 55'' i [[Naumburg (Saale)|Naumburg an der Saale]]. === Militær karriere === Han tjenestegjorde som [[løytnant]] under [[første verdenskrig]], og steg i gradene. Etter krigsslutt deltok han i grensekamper mot [[Polen]]. Han ble deretter forfremmet og forflyttet rundt i forskjellige enheter i [[Reichswehr]]. Den 31. mai 1932 ble han beordret til [[Reichswehrministerium]]. Som [[oberst]] ble Fromm 1. februar 1933 sjef for ''Wehramt'' i Reichswehrministerium. Under [[andre verdenskrig]] var han øverstkommanderende for den såkalte ''Ersatzheer'', som var reservestyrkene som stod for utdannelse og utskiftninger innen den tyske hæren. === Attentatet mot Hitler juli 1944 === Han ble kjent med at en del av hans underordnede, herunder hans egen stabssjef [[Claus von Stauffenberg]] planla et attentat mot Hitler, men foretok seg ingenting. Først da kuppforsøket slo feil, reagerte han ved å arrestere og beordre henrettet de han visste var deltakere; blant andre Stauffenberg, [[Albrecht Mertz von Quirnheim]], [[Friedrich Olbricht]] og [[Werner von Haeften]]. De raske henrettelsene var også egnet til å hindre at de arresterte brøt sammen under avhør, og kanskje bragte Fromms egen kunnskap og nøling frem i lyset. Hitler hadde gitt ordre om at de ansvarlige skulle tas i live, og var rasende over at disse nøkkelpersoner var blitt henrettet uten avhør.<ref>{{Cite book|title=Barbarossa|author=Clark, Alan|page=478|ISBN=0304358649|year=1965|publisher=Cassell & Co}}</ref> Med tiden ble imidlertid hans egen passivitet før kuppforsøket mer åpenbar. Han ble stilt for retten i [[Volksgerichtshof]], og dømt til døden for [[høyforræderi]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon