Redigerer Fridtjof Nansen (avsnitt)

== Biografi ==
Nansen ble født på Store Frøen gård i [[Vestre Aker]] rett utenfor [[Oslo|Christiania]] ([[Oslo]]). Faren hans var [[sakfører]] Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|Adelaide Johanne Thekla Isidore]] var datter av [[major]] og [[baron]] [[Christian Frederik Wedel-Jarlsberg|Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Hun var først gift med løytnant Bølling.

Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i [[Kongelig Norsk Marine|marinen]], men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere [[zoologi]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en stilling som 2. konservator ved [[Bergens Museum]], der han skrev avhandlingen om [[slimål]]ens nervesystem, som resulterte i en doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i [[Bergen]], fikk han sjansen til å bli med selfangstskuta [[DS «Viking»]] fra Arendal til [[Nordishavet]] og [[Grønland]], hvor han fikk sin første [[arktis]]ke erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.<ref>[http://avtrykk.no/fridtjof-nansens-forste-ishavsferd Fridtjof Nansens første ishavsferd], ''Avtrykk.no'', 02.07.2018</ref>

I 1884 gikk Nansen på ski over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), beretningen ble trykt i ''Aftenposten'' som føljetong. Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss.<ref>DNTs årbok 2008. Oslo: Den norske turistforening.</ref> I Kristiania deltok han i [[Husebyrennet]] (niendeplass) før han returnerte til Bergen.

Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen [[Eva Nansen]] (født Sars). Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med [[Sigrun Munthe]]. Hun var datter av [[Jenny Sandberg Bjørnson|Jenny Bjørnson]] og Jørgen Flood Sandberg, og hadde tidligere vært gift med [[Gerhard Munthe]].<ref group="note">I 1929 intervjuet [[Brenda Ueland]] Fridtjof Nansen. Hun gjorde et sterkt inntrykk på den 30 år eldre Nansen. De fikk et nært forhold og brevvekslet jevnlig frem til Nansens død året etter. Brevene fra Nansen er bevart blant Brenda Uelands etterlatte papirer. Nansen skrev inngående om sine sterke følelser for henne. De utvekslet også bilder, og i ett av brevene sendte den 67 år gamle Nansen flere nakenbilder til henne. Brevene og bildene er blitt publisert i boken ''Nansens siste kjærlighet''. Boken ble gitt ut av [[Eric Utne]], Uelands stebarnebarn som eier brevene.</ref><ref>aftenposten.no (15. oktober 2010): [http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256182.ece ''Polarheltens siste eventyr''], hentet 16. oktober 2011</ref>

Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem [[Polhøgda]] ved [[Lysaker]] i [[Bærum]]. Nansen betegnet seg som [[Agnostisisme|agnostiker]]<ref>[[#refEdberg|Edberg, side 51]]</ref> og fikk en borgerlig [[Begravelse på statens bekostning|gravferd på statens regning]].<ref name="dagbladet.no">http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/05/19/575492.html</ref><ref>http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7507</ref>

Fra 1958 er Polhøgda en [[stiftelse|forskningsstiftelse]] som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom [[Fridtjof Nansens Institutt]].