Redigerer Frida Hansen (avsnitt)

== Yngre år ==
Frida var datter av Mathilde, født Helliesen (1824–1915), og Peter Sickerius Petersen (1811–1875).  
Faren drev sammen med broren Frederik Petersen det kjente handelshuset [[Køhler & Co.|Køhler & Co]], som var et av de største i Stavanger.<ref name="EN" /> Frida og hennes to eldre søstre vokste opp i Stavanger. I vintermånedene bodde familien i sentrum, mens de tilbrakte sommermånedene på familiens storslåtte eiendom i Hillevåg. Familien tilhørte uten tvil det øverste sosiale sjikt i Stavanger.

Skolegang fikk Frida på Frøken Wieses pikeskole, og da hun tidlig fattet interesse for kunst, ga foreldrene henne anledning til å gå i male- og tegnelære hos bl.a. [[Kitty Kielland]], [[Elisabeth Sinding]] og [[Johan Jacob Bennetter|Johan J. Bennetter]]. Utenlandsstudier skulle hun få etter sin attenårsdag. Men før den tid ble Frida forlovet med [[Wilhelm Severin Hansen]] (1842-1919), bror til maleren [[Carl Sundt-Hansen]] og sønn av disponenten for handelshuset [[Ploug & Sundt]].

I 1874 ble bryllupet feiret med pomp og prakt. Samme år ble Wilhelm disponent for Ploug & Sundt. Allerede året etter døde Fridas far, og Wilhelm Hansen blir dermed også leder for handelshuset Køhler & Co.<ref>Leithe & Ueland (2015): s. 13-14.</ref> De nygifte flyttet inn i Køhlerhuset i Hillevåg. De fikk to døtre og en sønn, samtidig som de utvidet gårdsdriften, bygget skole for de ansattes barn og bygget på hovedhuset med en ekstra etasje. I denne perioden kan man fortsatt ane Frida Hansens kunstneriske interesser, både i form av medlemskap i ulike kunstforeninger, men også – og kanskje først og fremst – gjennom hagen på Køhlereiendommen. Det fortelles om sjeldne og eksotiske planter, innhegninger med påfugler og papegøyer, akvarium med skilpadder og rare fisker. Hagen ble holdt åpen for publikum.<ref>Thue (1986): s.  9-15.</ref>

Utover 1870-tallet opplevde verden en stor økonomisk krise som av historikere ofte kalles [[den lange depresjonen]]. Stavanger var intet unntak. Selv om byen hadde opplevd konjunkturomslag tidligere, viste denne krisen seg vanskeligere å komme seg ut av. Dette gjaldt også for familien Hansen. Feilinvesteringer gjorde at begge handelshusene gikk konkurs i 1883, og familien måtte straks forlate eiendommen i Hillevåg.

Sammen med moren, søsteren Marie og de tre barna flyttet Frida til Nedre Strandgate 25. Der livnærte de seg på den lille livrenten etterlatt til søsteren, mens Wilhelm dro utenlands for å søke arbeid i den voksende gruveindustrien. I løpet av de første to årene etter konkursen mistet Frida og Wilhelm både sønnen og den ene datteren. Frida startet letingen etter et inntektsgivende arbeide. I folketellingen i 1885 står hun oppført med broderiforretning i første etasje i Strandgaten.<ref>Leithe & Ueland (2015): s. 14</ref>

Til broderiforretningen fikk Frida Hansen en gang et gammelt åkle til reparasjon. Hun var fra før kjent med de gamle norske vevnadene, spesielt gjennom svogeren Carl Sundt-Hansens samling. Åkleet som ble innlevert til forretningen hennes, begeistret henne. Da kvinnesakskvinnen [[Randi Blehr]] ikke lenge etter tok initiativ til et kurs i Sogn i de gamle vevteknikkene, med Kjerstina Hauglum som lærer, ble Frida Hansen med. Her fikk hun kunnskap om den tradisjonelle [[oppstadvev]]en, som hun straks skaffet seg. Men før hun kunne begynne å veve, trengte hun garn. Det tradisjonelle ullgarnet var bra nok, men fargene tilfredsstilte ikke hennes krav. Hun startet derfor å søke etter de gamle [[plantefarger|plantefargene]], en søken som sendte henne rundt til de gamle konene på [[Jæren]] og i [[Ryfylke]] på jakt etter oppskrifter. Da hun hadde funnet de tre primærfargene blå, rød og gul, utviklet hun hele fargeskalaen og startet så sitt eget fargeri. Senere utvider hun fargervirksomheten, får elever til å hjelpe seg med vevingen, og i 1890 åpner hun sitt første atelier i Stavanger: «Fru Hansens Atelier for haandvævde norske Tepper». To år senere, i 1892, er Frida Hansen allerede et kjent navn innenfor tekstilkunsten. Hun flytter til Kristiania og starter et veveri på [[Tullinløkka]] med storstilt produksjon, i tillegg til at hun arrangerer vevkurs og driver konsulentvirksomhet.<ref>Thue (1986): s. 18-23</ref>