Redigerer Freskomaleri (avsnitt)

== Eksempler ==
I [[bysantinsk kunst]] foretrakk en fremstillinger i [[mosaikk]], men utover på [[1200-tallet]] ble også freskomaleriet mer brukt. En av grunnene var at det var billigere og at det var mulig å videreutvikle motivene i denne teknikken. Siden dette har fresko vært den foretrukne teknikken innen [[kirkekunst]]en.

Freskomalerier var en vanlig malerteknikk i [[den italienske renessansen]] på [[1500-tallet]]. Kjente kunstnere som brukte fresko er [[Rafael]] og [[Michelangelo]].

Mange freskomalerier fra alle epoker har overlevd til nå. Blandingen av pigment og kalk gir lett blekaktige farger i forhold til det rene pigmentet, men når det først er tørt, vil fargene forbli uendret. ( Enkelte pigmenttyper kan oksidere, men de ble fort erstattet av mer varige). Bilder kan bli ødelagt av fukt som trenger inn fra baksiden av den bemalte veggen, dersom dette foregår ujevnt.

[[Leonardo da Vinci]] er kjent for et bilde malt på mur i [[Milano]]: «Nattverden». Han foretrakk oljefarger, og dekket muren med en limgrunn før han brukte år på å fullføre bildet. Det er således ikke et ekte freskomaleri. Bildet begynte å flakne allerede i hans levetid, og er forsøksvis restaurert utallige ganger. Det er i dag bare et blekt ekko av hva det en gang var, men besøkes av et stort antall turister årlig.