Redigerer Fresjeborgen (avsnitt)

==Gården Fresje eller Fritsø==
[[Fil:Gravplate_Ped.JPG|mini|«Peder Ifversø. til Fridsø» - gravplate i Hedrum kirke]]
Fresje var en gammel gård i sørenden av Farris. Den lå i området der Farrisvannet renner ut i den forholdsvis korte [[Farriselva]] og videre ut i [[Larviksfjorden]]. I året 1399 eide [[Olavsklosteret i Tønsberg]] gården Fresje – eller Flæsiom, som det står i Rødeboken – [[biskop Eysteins jordebok]]. Klosteret eide også «Nannar aanæ allæ med fiski ok kuærnum.» Her var det altså både verdifullt fiske etter laks og kverner/møller allerede på 1300-tallet. Det er dagens Farriselva som den gang ble kalt Nannarå.

Navnet Flæsiom skal komme av skjær eller fjellknatter som stikker opp, jamfør [[Oluf Rygh]] i bokverket [[Norske gaardnavne]]:

{{quote|Navnet findes [i tillegg til i Sem] ogsaa i Rygge (Fresjer, skr. i Fresiom RB. 517) og i Hedrum (GN. 12). Det synes rimeligt, at fres her er en Sideform af fles f., Skjær; dette Ord maatte da tænkes brugt om Berg-knatter, der rage frem af Jordmark, ligesom man finder sker n. brugt i samme Mening. Forklaringen støttes derved, at man finder Gaarden i Hedrum skr. i Flæsiom paa et enkelt Sted. Navnet har her alm. været skr. Fritsø, der ved Gaarden i Hedrum er blevet Matrikelens Form for Navnet.}}

Rygh nevner også følgende skrivemåter for gårdsnavnet: Frisse, Fresie, Ffresse, Fresjar og Fritsøe. På gravplaten til Peder Iversøn i Hedrum kirke står «til Fridsø». Biskop Jens Nielsøn i 1593 skrev både Fridsiø, Fridziø og Fridtziø. Seinere er dette blitt til Fritzøe, jamfør blant annet [[Treschow-Fritzøe]].