Redigerer Frenologi (avsnitt)

== Historikk ==
Ifølge frenologien hadde hver [[personlighetstrekk|peronlighetsegenskap]] eller [[Kognisjon|mentale funksjon]] sin egen lapp, kalt et «organ», på hjernens overflate. Frenologene mente disse lappene kunne være mer eller mindre velutviklet ut fra hvor sterk egenskapen var, eller hvor mye den ble stimulert. Bulene på hjernen kunne angivelig påvises i hodeskallens ytre form. Ujevnheter i skallen ble undersøkt for å få rede på personens [[sinn]]sliv, [[intelligens]] og [[karakter]]egenskaper. Franz Joseph Gall opererte opprinnelig med 27 egenskaper, og tilsvarende «organer», i hjernen. Andre la flere til og delte hjernen inn i 43 felter. 

Praksisen med skallemålinger for å finne «[[skalleindeks]]en» tilhører ikke frenologien, men den [[fysisk antropologi|fysiske antropologien]]. Biologisk antropologi ble brukt for å skille mellom «[[menneskeraser]]». [[Erkebiskop]]en av [[Dublin]], Richard Whately (1787-1863), hadde vært [[professor]] fra [[Oxford University|universitetet i Oxford]]<ref>[https://historyireland.com/richard-whately-irelands-strangest-archbishop/ «Irlands merkeligste erkebiskop», ''historyireland.com]</ref> og interesserte seg også for området frenologi, der han hadde klekket ut en test der man slapp en håndfull [[erter]] ned på personens hode. Graden av personens uærlighet lot seg angivelig avlese av antall erter som ramlet på gulvet. «''Blir et stort antall erter værende på hodet, be [[hovmester]]en låse [[sølvtøy]]et inne.''»<ref>Karl Shaw: ''Oddballs and eccentrics'' (s. 54), ''Castle books'', ISBN 0-7858-1839-1</ref>

Fra 1870-årene og framover mot århundreskiftet registrerte militærlegen [[Carl Arbo]] den vekslende, regionale utbredelsen av «[[kortskalle]]r» og «[[langskalle]]r» hos norske [[rekrutt]]er. Arbo hevdet den norske befolkningen var innvandret i tre hovedgrupper, og kom frem til at folk i innlandet overveiende var «langskaller», og kystbefolkningen overveiende «kortskaller».<ref>Walløe, Lars: «Carl Arbo» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 6. januar 2025 fra [https://nbl.snl.no/Carl_Arbo]</ref> Slik tok han frenologien til inntekt for sitt inntrykk av [[Sørlandet|sørlendinger]] som særskilt provinsielle.<Ref>[https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/legen-brukte-raseteori-for-a-bevise-at-sorlendingene-er-dumme/ Gorm K. Gaare: «Legen brukte raseteori for å bevise at sørlendingene er dumme»,] [[Nasjonalbiblioteket]] 13. mars 2024</ref> 

Frenologi i Norge hadde en oppblomstring mellom cirka 1910 og 1927, tross allmenn vitenskapelig skepsis. Den eneste norske frenologen da het [[Hans Andreas Tandberg]]. I ''Moderne frenologi'' utgitt i [[Kristiania]] i 1914, tilbød han «''bedømmelse av karakter og begavelse''» mot et honorar på tre og to kroner.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031108184 Digital blakopi av dr. H. A.Tandbergs ''Moderne frenologi'' (1914)]</ref> Frenologer fra Sverige og Danmark besøkte også Norge på denne tiden.
<gallery heights="170" style="font-size:90%">
Fil:Franz Joseph Gall leading a discussion on phrenology with fi Wellcome V0011105.jpg|[[Karikatur]] av Franz Joseph Gall og hans samling av hodeskaller og byster av berømte personligheter. {{Byline|type=Tegning|[[Thomas Rowlandson]], 1808}}
Fil:A phrenologist holding a skull palpates a girl's skull, whil Wellcome V0011700.jpg|En frenolog beføler hodebunnen på en ung jente. Fransk [[litografi]] fra midten av 1800-tallet.
Fil:The phrenologist Bernard Hollander illustrating with his own Wellcome V0009495.jpg|Frenologen Bernard Hollander demonstrerer kraniemåling. {{Byline|ca. 1902}}
</gallery>