Redigerer Frelse (kristendom) (avsnitt)

== Syndefallet ==
Bibelen beskriver [[Syndefallet]] som menneskets svik overfor Gud. Syndefallet representerer det øyeblikk da mennesket vendte seg bort fra [[Gud]]s vilje, slik at idealtilstanden som Gud hadde skapt på jorden og i himmelriket gikk tapt.

Adam og Eva hadde forutsetninger for et åndelig liv. Guds kraft skulle virke i Adam og Eva og den skulle forme deres sjeler i overensstemmelse med Guds vilje. På dette grunnlaget kunne de bli mange, befolke jorden og legge den under seg. [[Første Mosebok]] 1,28 sier ''vær fruktbare''. Det rimelig å tro at Adam og Eva også skulle leve et liv i ånden og være åndelig fruktbare, slik Paulus skriver i [[Paulus' brev til galaterne|galaterbrevet]] 5,16:26 (22) «''Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse....» 

Gud hadde gitt mennesket dets frie vilje, men ett påbud hadde han gitt dem ([[Adam]]): «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» Men det var nettopp dette som skjedde idet kvinnen ([[Eva]]), lot seg friste og overtale av slangen ([[Satan]]), til å spise av «frukten som gir kunnskap om godt og ondt».

Frukten avbildes ofte som et [[eple]], men dette har ikke sitt opphav i [[bibelen]]. Selve fruktspisingen i syndefallsberetningen er [[symbol]]sk og betegner en tilstand hvor åndens kraft ikke fikk virke i Adam og Eva slik Guds vilje var. Adam og Eva tok til seg kunnskap om rett og galt av egen fri vilje og utviklet av den grunn sin egen personlighet og væremåte. De ble urene (syndige) i Guds øyne, og kunne derfor ikke ta del i et paradisisk liv, i Guds nærhet, i Edens hage. (1. Mos. kap 3) 

Problemstillingen med [[arvesynd]]en, som enkelte kristne grupperinger forfekter, oppstår fordi mennesket ble syndig og lite åndelig, ikke i stand til å videreføre Guds opprinnelige vilje. Siden Adam og Eva feilet overførte de synd og død til sine etterkommere. Gjennomføringen av Guds vilje med jorden ble derfor utsatt på ubestemt tid, men Gud har ikke forandret sin hensikt med den. Det er fortsatt hans vilje at skapelsens hensikt med et jordisk rike skal gjennomføres. (Salme 37.29, Jes. 46,11, Matteus 24.36)