Redigerer Fredskonferansen i Paris (1919) (avsnitt)

== Oversikt og direkte resultater ==

Fredskonferansen ble åpnet 18. januar 1919.<ref name="dhm">[http://www.dhm.de/lemo/html/weimar/aussenpolitik/paris/index.html Tysklands historiske museum] internettside, lest 15. oktober 2013</ref><ref name="Erik Goldstein p49">Erik Goldstein ''The First World War Peace Settlements, 1919–1925'' s. 49 Routledge (2013)</ref> Datoen var symbolsk, da det var samme dato som [[Tysklands samling]] ble fullført ved at [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] ble utnevnt til [[Tysk keiser]] i [[speilsalen]] i [[Slottet i Versailles]] i 1871, kort før slutten av beleiringen av Paris, under [[den fransk-tyske krig]]en.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=-WZUAQAAQBAJ&pg=PA9|title=The First World War Peace Settlements, 1919-1925|last=Goldstein|first=Erik|date=2013-10-11|publisher=Routledge|isbn=9781317883678|language=en}}</ref>

Delegatene fra 27 nasjoner (delegater fra fem nasjonaliteter ble for det meste ignorert) ble fordelt på 52 kommisjoner. De holdt 1 646 møter for å forberede rapporter, med hjelp av mange eksperter, om emner fra krigsfanger til undersjøiske kabler, internasjonal luftfart, til ansvar for krigen. Sentrale punkter ble lagt inn i [[Versaillestraktaten]], den hadde 15 kapitler og 440 punkter, i tillegg til traktater med de andre nasjonene som hadde tapt krigen.

De fem stormaktene (Frankrike, Storbritannia, Italia, USA og Japan) kontrollerte konferansen. Japan spilte en mindre rolle og i praksis var det de fire andre landenes ledere som dominerte konferansen.<ref>
{{cite book
| last1                 = Meehan
| first1                = John David
| chapter               = 4: Failure at Geneva
| title                 = The Dominion and the Rising Sun: Canada Encounters Japan, 1929-41
| url                   = https://books.google.com/books?id=B44vlexZBrkC
| location              = Vancouver
| publisher             = UBC Press
| publication-date      = 2005
| pages                  = 76–77
| isbn                  = 9780774811217
| accessdate            = 2017-02-19
| quote                 = As the first non-European nation to achieve great-power status, Japan took its place alongside the other Big Five at Versailles, even if it was often a silent partner. 
}}
</ref>
De fire lederne hadde 145 formelle møter i løpet av konferansen og tok alle de avgjørende bestemmelsene, som igjen ble ratifisert av andre deltakere.<ref>Rene Albrecht-Carrie 1958 s. 363</ref> Konferansen ble avsluttet den 21. januar 1920 med opprettelsen av generalforsamlingen i [[Folkeforbundet]].<ref>Antony Lentin, "Germany: a New Carthage?" ''History Today'' (2012) 62#1 s. 22–27 online</ref><ref>Paul Birdsall, ''Versailles Twenty Years After'' (1941) is a convenient history and analysis of the conference. Longer and more recent is Margaret Macmillan, ''Peacemakers: The Paris Peace Conference of 1919 and Its Attempt to End War'' (2002), also published as ''Paris 1919: Six Months That Changed the World'' (2003); a good short overview is Alan Sharp, ''The Versailles Settlement: Peacemaking after the First World War, 1919–1923'' (2nd ed. 2008)</ref>

[[Fil:WWI-re.png|miniatyr|Verdenskart med deltakerne i første verdenskrig. [[Ententemaktene]] og deres kolonier er vist med grønn farge, [[Sentralmaktene]] og deres kolonier er vist med oransje, og nøytrale land vises i grått.]]

Fem fredsavtaler ble forberedt ved Pariskonferansen (under, i parentes, med berørte land):
* [[Versaillestraktaten]], 28. juni 1919, (Tyskland)
* [[Saint-Germain-traktaten]], 10. september 1919, ([[Østerrike]])
* [[Neuilly-sur-Seine-traktaten]], 27. november 1919, ([[Bulgaria]])
* [[Trianon-traktaten]], 4. juni 1920, (Ungarn)
* [[Freden i Sèvres]], 10. august 1920; revidert ved  [[Lausannetraktaten]], 24. juli 1923, ([[Det osmanske rike]]/[[Tyrkia]]).

De viktigste avgjørelsen var etableringen av [[Folkeforbundet]], de fem fredstraktatene, overdragelse av tyske og osmanske områder som [[mandatområde]]r (i hovedsak til Storbritannia og Frankrike), erstatninger pålagt Tyskland, og etablering av nasjonale grenser som bedre reflekterte folkegrupper. Hovedresultatet var Versaillestraktaten med Tyskland, som i seksjon 231 la skylden for krigen på «Tysklands og hennes alliertes aggresjon». Dette punktet var ydmykende for Tyskland og la grunnen for høye tyske krigsskadeserstatninger (landet betalte kun en mindre andel før krigsskadeserstatninger opphørte i 1931).

Siden konferansens avgjørelser ble iverksatt [[Unilateralisme|unilateralt]], og stort sett av de fire stormaktene, så var Paris i praksis sete for en verdensregjering, som diskuterte og iverksatte omfattende endringer i Europas [[Politisk geografi|politiske geografi]].<ref>Macmillan 2001, s. xxv</ref> Konferansen la strenge begrensninger på Tysklands forsvar, sammen med skyld for krigen og krigsskadeserstatninger bidro det til en svært negativ stemning i Tyskland, som ga gode vilkår for fremveksten av [[NSDAP]] (nazistene) og ledet til [[andre verdenskrig]]. Folkeforbundet ble omstridt i USA da kritikere mente at det undergravde [[Kongressen (USA)|Kongressens]] makt til å erklære krig. USA ratifiserte ingen av fredsavtalene og sluttet seg aldri til Folkeforbundet. I stedet inngikk USA under president [[Warren G. Harding]], i årene 1921 til 1923, separate avtaler med Tyskland ([[Traktaten i Berlin, 1921]]), Østerrike og Ungarn. Tyskland ble ikke invitert til å delta i konferansen i Versailles. Representanter for [[Den hvite armé]], men ikke [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|de røde]] (kommunistene), var tilstede. En rekke andre nasjoner sendte delegasjoner for å hevde sitt syn, ulike organisasjoner forsøkte å tilvirke alt fra uavhengighet for landene sør i Kaukasus til Japans forslag om likestilling mellom ulike raser.