Redigerer Fredrikstad (avsnitt)

== Historie ==
Fredrikstad ble grunnlagt i [[1567]] av kong [[Frederik II av Danmark og Norge]]. Det skjedde under [[Den nordiske sjuårskrig]]. Under denne krigen mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]] brente svenskene [[Sarpsborg]], som kong [[Olav den hellige]] hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området [[Gleng]], hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.

I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen [[latinskole]] på linje med [[Oslo latinskole]] (se [[Oslohumanistene]], også kalt Østlandshumanistene), senere kalt [[Fredrikstad høiere almenskole]]. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, [[Jacob Jacobsen Wolf]], som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På [[1600-tallet]] fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet [[Geopolitikk|geopolitiske]] forhold (se nedenfor).

Under [[den store nordiske krig]] ([[1700]]–[[1721]]) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra [[1709]]. Den stod under kommando av admiral [[Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]–[[1720]]). [[Halden]] var [[ladested]] under Fredrikstad frem til [[1665]], og [[Moss]] var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens den øvrige delen av Sarpsborg var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.

[[Fil:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra Gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{Byline|Chris Nyborg}}]]

Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til [[Kampene om Fredrikstad|svenskenes invasjon og okkupasjon]] (i [[1814]]–[[1815]]). Under denne [[okkupasjon]]en ble [[Mossekonvensjonen]] undertegnet av Sveriges daværende kronprins [[Carl Johan|Karl Johan]] i Fredrikstad.<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Mossekonvensjonen-ble-undertegnet-i-Fredrikstad-6362133.html#.UWsfNpY4XIU</ref>

Avskaffelsen av [[sagbruksprivilegier]] i [[1860]] førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med [[industri]] knyttet til [[sagbruk]] og [[teglverk]] som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også [[steinindustri]] og [[Mekanisk verksted|mekaniske verksteder]] stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble [[Glemmen]] en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble [[Borge (Østfold)|Borge]], [[Kråkerøy]], [[Onsøy]] og [[Rolvsøy]] en del av Fredrikstad.

Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer [[Hans Nielsen Hauge]], nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: [[Valleskipet]], [[Rostadskipet]] og [[Tuneskipet]].

Dagens sentrum ligger på vestsiden av [[Glomma]]. Det historiske sentrum, ''[[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som [[Nord-Europa]]s best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste [[landemerke]].