Redigerer Fredrik Stang Lund (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Stang Lund var sønn av sogneprest [[Jens Michael Lund d.e.|Jens Michael Lund]] og Laura Stang (datter av advokat og statsminister [[Frederik Stang]] og søster av advokat og senere statsminister [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]).

Han tok [[juridisk embetseksamen]] i 1881 og studerte formuerett i Berlin, Paris og München. 

===Karriere===
Han ble [[høyesterettsadvokat]] i 1885 og gikk i kompaniskap med advokat [[Einar Løchen]] i 1889 etter å ha drevet eget firma siden 1886. Brødrene [[Herman Lund]] og [[Jens Michael Lund d.y.|Jens Michael Lund]] ble opptatt som kompanjonger i henholdsvis 1891 og 1910.

Han ble i 1892 gift med Ingeborg Nicoline Midelfart.

Stang Lund var [[Liste over ordførere i Oslo|ordfører i Oslo]] fra 1. januar 1895 til han 14. oktober ble utnevnt til statsråd.

Den [[14. oktober]] [[1895]] ble han utnevnt til [[statsråd]] både for [[revisjonsdepartementet]] og [[finansdepartementet]] i [[Francis Hagerups første regjering]]. Han ble avløst fra [[finansminister]]posten allerede etter to uker, men fortsatte som [[revisjonsminister]] frem til november 1896. Deretter var han medlem av [[statsrådsavdelingen i Stockholm]] til [[1. august]] [[1897]], da han ble utnevnt til [[arbeidsminister]]. Denne posten hadde han frem til regjeringens fall [[16. februar]] [[1898]].

Stang Lund ble fast ekstraordinær [[høyesterettsassessor]] i 1898, men etter bare noen måneder gikk han tilbake til sin advokatvirksomhet. Han var med å stifte Den norske Saksførerforening i 1908 og var formann i foreningens hovedstyre 1916&ndash;1922.

Som forsvarer i store straffesaker ble hans navn kjent over hele landet. Blant annet forsvarte han [[Christian Krohg]] som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av romanen «[[Albertine (roman)|Albertine]]». Viktig var også Stang Lunds arbeid i flere komiteer som forberedte lovarbeider, blant annet foreldelsesloven av 1896. Senere ble han også formann for komiteen som utarbeidet forslag til lov om utilbørlig konkurranse.

Fredrik Stang Lund utga i 1916 boken «Sakfører-gjerningen», basert på tre forelesninger som han holdt ved [[Universitetet i Oslo]]. Patentingeniøren [[Alfred J. Bryn]] hadde et utstrakt samarbeid med Stang Lund på det industrielle rettsverns område og tilegnet ham sin bok «Varemerket» med følgende ord:

{{Sitat
|Som menneske aldri dommer, som dommer alltid menneske
}}

Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].