Redigerer Fredrik II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Fredrik var sønn av keiser [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike |Henrik 6.]] og [[Constance av Sicilia]], sønnesønn av keiser [[Fredrik Barbarossa]] og dattersønn av [[Roger II av Sicilia]]. Noen [[krønike]]r vil ha det til at Constance var så opptatt av å bevise at hun etter ni års barnløshet faktisk hadde fått et barn, at hun satte ham til verden i full offentlighet på byens torg. Fredrik ble døpt i [[katedral]]en i [[Assisi]] ved årsskiftet [[1196]]/[[1197|97]], og han ble oppkalt etter begge bestefedrene sine, som '''Fridericus Rogerius'''.<ref>Wolfgang Stürner: ''Friedrich II. Die Königsherrschaft in Sizilien und Deutschland 1194–1220'', bind 1, Darmstadt 2003, s. 47</ref> 

===Oppvekst som konge===
Faren hans ønsket å gjøre keisertittelen arvelig, og sørget for å få sønnen utropt til «romersk» (dvs. tysk) konge i [[Frankfurt am Main]] i 1196. Dette vakte protester fra Henriks bror Filip av [[Schwaben]] (d. 1208)<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Filip - hertug av Schwaben» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mars 2024 fra [https://snl.no/Filip_-_hertug_av_Schwaben]</ref> og [[Otto IV av Det tysk-romerske rike|Otto av Braunschweig]]. Da Fredriks far døde i 1197, var den to år gamle sønnen i Italia, på vei til Tyskland. Straks Fredriks [[verge]], Konrad av Urslingen ([[hertug]] av [[Spoleto]]),<ref>[https://www.treccani.it/enciclopedia/corrado-di-urslingen_(Dizionario-Biografico)/ «Konrad av Urslingen», ''Dizionario-Biografico'' (italiensk)]</ref> fikk vite at keiser Henrik var død, returnerte han gutten til moren, Constance i [[Palermo]], der han ble kronet til konge av Sicilia 17. mai 1198.<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref>

Som Henriks kone hadde Constance vært dronning av Sicilia, og som enke fortsatte hun å bruke tittelen, som regent på sønnens vegne. I Fredriks navn brøt hun forbindelsene som var knyttet med Tyskland mens hun var gift med Henrik. Hun sendte hjem de tyske rådgiverne hans, og hun frasa Fredrik hans krav på den tyske trone og på keisertittelen. Da Constance døde i [[1198]], tok [[Innocens III|pave Innocens 3.]] på seg å være Fredriks [[formynder]]. Fredriks [[huslærer]] var [[teolog]]en Censio, senere [[Honorius III|pave Honorius 3.]]<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref> Markward av Annweiler som hadde vært Barbarossa og keiser Henriks betrodde rådgiver, og med støtte fra Henriks yngre bror Filip av Schwaben gjorde han krav på å regjere på den lille prinsens vegne. I [[1200]] ankom han med sitt følge til Sicilia, der de året etter fikk kontroll over prins Fredrik. Markwards styre varte likevel bare til 1202 da han døde og ble erstattet av keiser Henriks [[hærfører]], den tyske kapteinen Vilhelm (italiensk: Guglielmo) av Capparone.<ref>[https://www.stupormundi.it/it/guglielmo-capparone «Guglielmo Capparone», ''stupormundi.it]</ref> Vilhelm holdt Fredrik i en slags [[husarrest]] i kongeslottet i Palermo til [[1206]]. Han ble avsatt med makt av Walter (italiensk: Gualtiere) av Pagliara<ref>[https://www.stupormundi.it/it/gualtiero-di-pagliara «Gualtiero de Pagliara», ''stupormundi.it]</ref> som satt med formyndervervet til [[1208]], da prinsen ble erklært myndig. Den uavbrutte maktkampen om vervet som hans formynder dreide seg aldri om omsorg for guttens oppvekst og [[skolegang]], men om egen vinning. Markward og Walter (italiensk: Gualtiero) ble støttet av [[Genova]], Vilhelm av [[Pisa]]. Til gjengjeld fikk kjøpmenn fra disse byene betydelige privilegier.<ref>[https://www.treccani.it/enciclopedia/federico-ii-di-svevia-imperatore-re-di-sicilia-e-di-gerusalemme-re-dei-romani_(Dizionario-Biografico)/ «Fredrik 2.», ''Dizionario-Biografico'' (italiensk)]</ref> Da Fredrik endelig ble myndig, fikk han mye strev med å gjenopprette kongemaktens autoritet overfor [[adel]]en og rene eventyrere som hadde hatt tilnærmet fritt spill.<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref>

=== Keiser===
Fredrik ble kronet til romersk keiser i 1220. Han la seg ofte ut med pavedømmet og ble [[bannlysning|bannlyst]] ikke mindre enn fire ganger. Det gikk så langt at [[Gregorius IX|pave Gregor 9.]] kalte ham en [[antikrist]].<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref> Av samtidige arabiske kronikører beskrives han nærmest som [[ateist]]. Etter sigende skrev han boken ''De tribus impostoribus'' («de tre svindlerne») om [[Moses]], [[Jesus]] og [[Muhammed]], og ble derfor utpekt som «endetidskeiseren». 

Under sin bannlysning foretok Fredrik likevel et korstog og erobret [[Jerusalem]] i [[1229]]. Korstoget foregikk uten kamp, og Fredrik fikk Jerusalem gjennom en avtale med Mohammad al-Kamil Ibn al-Adil, konge av [[Egypt]] og bror av [[Saladin]], som han fra tidligere hadde gode relasjoner til. Fredrik ble forsont med paven i [[1230]], men på ny bannlyst i [[1237]] etter å ha beseiret Det andre lombardiske forbundet. Han kjempet for å styrke keisermakten mot kirken og de norditalienske statene. 

Det utskårne hodet som pryder [[Bryggen i Bergen|Svensgården på Bryggen]] i [[Bergen]], har vært utpekt som en sannsynlig gave fra ham til den norske kongen [[Håkon Håkonsson]] og donert til [[Kristkirken i Bergen]], men overført til [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] da kirken brant ned.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425208 «Svensgården», ''Bergen byleksikon]</ref>

Fredrik var kjent som en svært kunnskapsrik mann, interessert i [[naturvitenskap]], og han behersket [[latin]], [[gresk]] og [[arabisk]]. [[Hoff]]et hans i [[Palermo]] var et midtpunkt for dannelse og kunnskap.  

Da han døde, jublet de italienske [[fransiskaner]]ne og pavens tilhengere over at antikrist hadde forlatt denne verden. Men i Tyskland sørget mange, også de tyske fransiskanerne, over at mannen de hadde satt sin lit til som kristenhetens redningsmann, var borte.<ref>Jan Ingar Thon: «Antikrist» i ''Dommedag!'' (s. 110), forlaget Humanist, Oslo 2008, ISBN 978-82-92-62248-3</ref>

Etter Fredriks død ble alle tronarvingene drept av hans fiender, og det tysk-romerske riket var uten keiser i 23 år. Keisermakten skulle aldri igjen få den samme stillingen verken i Tyskland eller [[Italia]].