Redigerer Frederiksstaden (avsnitt)

==Byplanen==
Anleggelsen av Frederiksstaden ble  påbegynt i 1749. Første gang prosjektet ble nevnt var 21. august samme år, da oversekretær for [[Danske Kancelli]] [[Johan Ludvig Holstein]] sendte en skrivelse til [[Admiralitets- og General-Kommissariatskollegiet]].<ref name=Fleischer>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/f/kko_f-15.html Frederiksstaden] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/f/kko_f-15.html |date=20131219004121 }} fra Jens Fleischer: København. Kulturhistoriek opslagsbog med turforslag</ref> Her ble det bekjentgjort at kongen overveiet å bygge ut Amalienborgområdet og derfor ønsket han en betenkning fra admiral [[Ulrik Frederik Suhm]]. Suhm sendte få dager senere sin uttalelse med et tilhørende prosjekt til bebyggelse av arealene. Planen var utført av [[Andreas Bjørn]], en av byens ledende handelsmenn. Suhm tilrådet at de eksisterende tømmerplassene ble fjernet og at bakere, bryggere, brennevinsbrennere og kjøpmenn ikke skulle få tillatelse til å slå seg ned i den nye bydelen.<ref name=Fleischer/> Minnene etter [[Københavns brann i 1728|brannen]] i 1728 skremte fremdeles. 
[[Fil:Excerpt from St Annæ Øster Kvarter 1757 by Gedde.jpg|thumb|left|Utsnitt av ingeniøroffiser [[Christian Gedde]]s kvarterskart over [[Sankt Annæ Øster Kvarter]] fra [[1757]]. Noen år etter gjenoppbyggingen etter [[Københavns brann i 1728]] ble det gitt ordre om en ny oppmåling av byggetomtene av hensyn til en ny matrikkel. Christian Gedde avsluttet dette arbeidet i 1756 og resultatet ble fremlagt som 12 kvarterkart og et generalkart.<br />På kartet sees Amalienborgslottene rundt slottsplassen og de rette gatene som ble anlagt i Frederiksstaden.]]
Allerede 5. september 1749 ble planen godkjent av konseillet med rettelser og 12. september ble Københavns magistrat orientert. Sistnevnte fikk deretter trykket en rådstueplakat som kunngjorde prosjektet for offentligheten.<ref name=Fleischer/> 

Prosessen hadde muligens kommet for raskt i gang for 9. november 1749 protesterte kommandanten på [[Kastellet (København)|Kastellet]], oberst [[Wolfgang Ernst Paurnfeind]]. Han  gjorde oppmerksom på at det skulle være fritt skuddhold fra festningen, også mot byen. Denne pussige innvendingen ble imidlertid overhørt.<ref name=Fleischer/>

Frederik V utnevnte deretter Adam Gottlob Moltke som hovedansvarlig for anleggelsen. Ansvaret for det arkitektoniske og byplanmessige arbeidet ble overlatt til Nicolai Eigtved.<ref name=velkommen>[http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/Amalienborg/Introduktion.aspx Velkommen til Amalienborg] fra Slots- og Ejendomsstyrelsen</ref> 

På tomten lå kun restene av det nedbrente slottet [[Sophie Amalienborg]] og en stor barokkhave som hørte til slottet.

Eigtveds byplanlegging lå i forlengelse av det regulære sjakkbrettmønster som var blitt benyttet i nabobydelen [[Ny-København]] et århundre tidligere, men hvor Ny-København aldri hadde fått sin monumentale plass og kirke, ble Frederiksstaden mere monumental og helstøpt. Sentrum for den nye bydelen ble [[Amalienborg Slotsplads]]; en sentral åttekantet plass med fire adelspaléer – nå [[Amalienborg]] – og Frederiks kirke, kjent som [[Marmorkirken]]. Frederiksgade ble tverrakse og Amaliegade lengdeakse.

Ideen til en åttekantet plass var ikke Eigtveds, men kom fra [[Marcus Tuscher]] som hadde utført en skisse av en plass med et sentralt plassert ryttermonument.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=1879&wsektion=alle Tuscher fra Weilbachs kunstnerleksikon]</ref> Tuscher, som døde i 1751, fikk imidlertid ingen innflytelse på hverken plassens proporsjoner, monumentet eller arkitekturen. Skjelettet i Eigtveds plan var den [[monumentalakse]]n som begynner ved Frederikskirken og slutter med [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen av Frederik V]], som først ble reist i 1771. Kongen kikker mot kirkens [[kuppel]]. Kirken og de fire adelige paléene og Frederiksstadens borgerlige bebyggelse symboliserte samfunnshierarkiet: Den eneveldige konge har sin makt fra Gud og distribuerte den videre via adelen og sitt jordiske regimente. 

Dengang var det tømmerplasser ved havnen og havnesiden var den minst attraktive siden. De to paléene lengst vekk fra kirken,  Brockdorffs og Schacks, ble derfor de minst ettertraktede. Aksen hadde sitt forløp mellom kirken og rytterstatuen, men siden er den blitt forlenget til henholdsvis [[Amaliehaven]] og [[Operaen på Holmen|operaen]] og har fått en endret betydning.