Redigerer Frederik Wilhelm Stabell (avsnitt)

== Liv og virke ==
Familien flyttet fra Hole til [[Hønefoss]] da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Det var der han voks opp.

Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i [[Christiania]] og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved [[slesvig]]ske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede [[holsten]]ske jegerkorps, ble 1786 [[fenrik]] ved [[kongsvinger]]ske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til [[premierløytnant]], ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av [[Dannebrogordenen]] for å ha utmerket seg ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]] (25. april) og [[Slaget ved Jaren|Jaren]] (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved [[oberst]] [[Bernhard Ditlef von Staffeldt|Staffeldt]]s brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]] og deretter ansatt ved det nyopprettede [[akershus]]iske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble [[oberstløytnant]]. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av [[Riksantikvaren]]).

1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra [[Smaalenenes amt]]. Her tilhørte han Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel]]s parti og ble innvalgt i [[Konstitusjonskomiteen]], men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under [[krigen med Sverige i 1814|krigen med Sverige]] samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og [[Diderik Hegermann|Hegermann]]s brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved [[Rakkestadelva]]. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved [[Trøgstad]] kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].

Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han [[generalmajor]], 1821 generalløytnant og 1833 [[general]]. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kong Karl Johan og sjef for hans norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Hans mor var Lucie Marie Brüneck (1739) fra [[Hagerup (slekt)|slekten Hagrup]], gift med faren Lars Bastian Stabell (1726–1793) fra Kongsberg av [[Stabel (slekt)|slekten Stabel]]. Selv ble Fredrik gift med Helene Voigt (1772–1850) 17. januar 1792. Han er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.