Redigerer Frede Castberg (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av sakføreren og den radikale [[Venstre]]politikeren Johan Castberg og Karen Kathrine Anker, og vokste opp i villaen Fredevik (som Johan Castberg bygget og oppkalte etter sønnen) på Gjøvik. Da faren ble utnevnt til [[sorenskriver]] på [[Toten]] i 1906, flyttet familien til sorenskrivergården på [[Kapp]]. Han ble gift med kusinen Ella Anker (1903–1974), og de ble foreldre til forfatter, journalist, keramiker og homoaktivist [[Sissel Castberg]].

I 1912 begynte Castberg å studere [[rettsvitenskap]] ved Universitetet i Kristiania. Han hørte forelesninger av blant andre [[Nikolaus Gjelsvik]], [[Marcus Pløen Ingstad]] (romerrett) og [[Jon Skeie]], og framhever den siste som «den universitetslærer som jeg syntes jeg uten sammenligning lærte mest av»<ref>Castberg (1971), s. 188.</ref> I 1914 ble han ''[[cand. jur.]]'' Fra 1916 til 1917 studerte han statsrett og folkerett i [[Paris]] og fulgte forelesningene av juristen [[Louis Renault (jurist)|Louis Renault]]. Høsten 1917 tilbragte han i [[England]]. Fra 1918 til 1919 skrev han på sin doktoravhandling om [[Norges grunnlov|grunnlovens]] paragraf 97, og etter å ha fullført avhandlingen dro han på en ny studiereise til Danmark og Tyskland. Han fikk [[doktorgrad]]en i 1921.

I 1920 var Castberg [[universitetsstipendiat]] og holdt forelesninger om [[Versailles-traktaten|fredstraktatens]] bestemmelser om [[Folkeforbundet]] ved universitetet. I 1921 ble han ansatt som sekretær i [[Utenriksdepartementet]]. Fra 1922 virket Castberg også som konsulent i [[folkerett]] for departementet. Han kom til å beholde denne bistillingen i mange år, og leverte en rekke uttalelser over aktuelle spørsmål i norsk utenrikspolitikk. I 1928 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.

===Under 2. verdenskrig===
I begynnelsen av 2. verdenskrig måtte Castberg uttale seg om de folkerettslige sidene ved flere episoder under Norges [[nøytralitet]]. I ettertid mente han at den norske regjeringen i det store og hele hadde opptrådt korrekt i de konfliktene som oppsto omkring nøytraliteteten.<ref>Castberg (1971), s. 42.</ref> Etter [[Altmark-affæren]] mente han at det tyske fangeskipet hadde hatt full rett til å passere Norges [[farvann]], men «Altmark» burde etter nøytralitetsreglene ikke ha fått lov til å passere gjennom [[Bergen krigshavn]].<ref>Castberg (1971), s. 45.</ref>

Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 evakuerte Castberg familien først til [[Høland]], og noen dager senere over grensen til [[Sverige]]. Han arbeidet en tid ved den norske legasjonen i [[Stockholm]], men da kamphandlingene i Norge var over, vendte han og familien tilbake til Oslo. Her bisto han Stortingets presidentskap i folkerettslige spørsmål under [[riksrådsforhandlingene]]. Når han ble spurt uttalte han også sin mening for de NS-ledede departementene, og han hjalp privatpersoner eller selskaper, slik som [[Norges Rederforbund]]. 1. desember 1943 ble han arrestert av tyske politisoldater sammen med en rekke andre professorer og studenter ved universitetet. Han ble anbragt i interneringsleiren [[Berg fengsel|Berg]] og senere i [[Stavern]]. 14. desember ble han sluppet fri, vendte tilbake til Oslo og flyktet til Sverige fra Høland 31. januar 1944. Under hans opphold i Sverige ble hans bolig disponert av en norsk agent som jobbet for tyskerne. Han anmeldte til Stapo at «noen uvedkommende» hadde brutt seg inn i boligen. De to Stapo-betjentene møtte op og konkluderte med at ingen «uvedkommende» hadde vært der. 

I januar 1945 ble Castberg fraktet med fly til [[England]], først og fremst for å delta i den norske London-regjeringens Dumbarton Oaks-komite under ledelse av [[Carl Joachim Hambro]]. Komiteen skulle ta stilling til forslagene fra konferansen i [[Dumbarton Oaks]] i 1944, som ledet fram til etableringen av [[FN]]. 22. februar 1945 fløy han tilbake til Stockholm, hvor han ble værende til 18. mai.

===Etter krigen===
Fra 1952 til 1957 var Castberg universitetets [[rektor]]. Han gikk av som professor i 1963. 

Fra 1960 var Castberg medlem av [[Den europeiske menneskerettighetskommisjon|den europeiske menneskerettskommisjonen]] i [[Strasbourg]]. Han ble valgt inn som norsk medlem etter at [[Paal Berg]] gikk av.

===Castberg i TV og radio===
I 1966 holdt Castberg [[kåseri]]er over sin livshistorie i [[NRK]] TV.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/et-halvt-aarhundre/FOLA66012366/02-01-1966]</ref> Disse opptredenene gjorde Castberg mer kjent enn han noen gang hadde vært som professor. På 1970-tallet holdt han radioforedrag om teologiske emner som opptok ham, samt om prinsipielle spørsmål i norsk rett ([[ytringsfrihet]], [[riksrett]], [[Fellesmarkedet]]).

===Utmerkelser===
Han ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Uppsala universitet]] i 1959.<ref>{{Kilde www |url = https://www.uu.se/om-uu/akademiska-traditioner/priser-utmarkelser/hedersdoktorer/juridiska/ |tittel = Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1959
 |besøksdato = 2017-08-28 |utgiver = Uppsala universitet |språk = Svensk}}</ref>