Redigerer Freddie Mercury (avsnitt)

== Liv og karriere ==
Foreldrene, Bomi og Jer Bulsara, var [[parsere]] fra staten [[Gujarat]] i det vestlige [[India]]. Han hadde en søster, Kashmira Bulsara-Cooke. Navnet Bulsara kommer fra en liten by i Gujarat der Freddies far Bomi vokste opp. Faren var [[kasserer]] for det [[Storbritannia|britiske]] kolonikontoret på Zanzibar.

Mercurys foreldre bekjente seg til [[zoroastrisme]]n, og en zoroaster-prest ledet derfor seremonien ved Mercurys bisettelse. Foreldrene var [[parsere]] som hadde forlatt India.<ref>''Dagbladet'' 26. februar 2006: "Kjente zoroastere"</ref>

Mercury studerte ved St. Peters internatskole i [[Panchgani]] nær [[Bombay]], India, der han fikk sin musikalske utdanning. Hans første opptreden var med sitt skoleband på fem medlemmer, ''The Hectics'', nettopp på St. Peters. Her fikk han også tilnavnet «Freddie», og snart begynte selv foreldrene å kalle ham ved det navnet. Navnet «Mercury» kan anses som hans kunstneriske alias og ble ifølge gitarist [[Brian May]] tatt i bruk etter at Mercury skrev låten «[[My Fairy King]]» på Queens første album. En av strofene lyder: ''«Mother Mercury, look what they've done to me»''. Mercury skal ha utbrutt at siden hans «mor» het Mercury, måtte han hete det samme, og slik ble det.

Etter en tid i Zanzibar flyktet familien i 1964 til [[England]] på grunn av [[Zanzibar-revolusjonen|revolusjonen på øya]]. I England tok han eksamen i kunst og grafisk design ved ''[[Ealing Art College]]''. Det viste seg nyttig da han designet Queens logo.

Med et vidt vokalspekter og en noe [[opera]]lignende teknikk var han en av de mest mangfoldige og teknisk fremstående artistene innen rocksjangeren. Han komponerte mange av Queens hits, inkludert «[[Bohemian Rhapsody]]», «[[Somebody to Love]]» og «[[We Are the Champions]]». Som den fremragende pianist han var, komponerte han mange av sine sanger ved pianoet, men enkelte kjente sanger, slike som «Crazy Little Thing Called Love» fra The Game og «Ogre Battle» fra Queen II, komponerte han delvis på gitar.

Hans sangskriving var unik og demonstrerte påvirkning fra flere ulike kilder. Han viser en sterk sans for melodi, harmoni og komplekse komposisjoner. I flere av sine mest vellagde og populære sanger utfører han selv de fleste vokalinnslagene, noe som resulterer i en myk, kontrollert «sound» som har blitt et av Queens varemerker med tiden. Queen var i 1975 blant de første britiske artistene som arbeidet med de da nye 24-spors spolebåndmaskinene som tillot nettopp slike vokale oppbygninger.

[[Fil:Freddy_Mercury_statue_in_Montreux.jpg|thumb|Statue av Freddie i [[Montreux]]]]
Queen begynte å bruke en del «studio overdubs» på gruppens andre album, ''[[Queen II]]'', som på side to av [[LP]]en kun inneholder Mercurys musikk (på [[CD|CD-en]], sporene 6–11). Mange lyttere utpeker «[[Bohemian Rhapsody]]» som hans største musikalske verk, men det er mulig å finne spirene til denne mini-operaen allerede i hans tidligere arbeider.

Freddie Mercury gav ut to soloalbum: ''[[Mr. Bad Guy]]'' ([[1985]]) og ''[[Barcelona (Freddie Mercury & Montserrat Caballé-album)|Barcelona]]'' ([[1988]]), det siste i samarbeid med den katalanske sopranen [[Montserrat Caballé]]. Samarbeidet kom, som det første av sin type, overraskende på kritikerne, men ble likevel godt mottatt. En av hans hiter som soloartist var en coverversjon av sangen «[[The Great Pretender]]» ([[1987]]), men han fikk ikke før etter sin død sin første nr. 1 solo-hit med «[[Living On My Own]]», remixet av [[No More Brothers]]. Dette ble hans største hit i [[Storbritannia]].

Det antas at han var biseksuell, men sto aldri offentlig fram, selv ikke i sin kunngjøring av at han hadde [[aids]] dagen før han døde. Han var fan av [[Aretha Franklin]],[[Liza Minnelli]] og Jimi Hendrix. Han samarbeidet med [[Michael Jackson]] om noen låter som imidlertid aldri ble ferdigstilt eller publisert, fordi han mente at Michael Jackson rett og slett var for sær og vanskelig å samarbeide med. Dette inkluderer låta «State Of Shock», som ble fremført av Michael Jackson og [[Mick Jagger]] i den ferdige utgaven.

Mercury var videre velkjent for sin ekstravagante stil og [[hedonisme]], men også for sin vennlighet og generøsitet. Han elsket [[katt]]er og eide flere, og han skrev til og med en sang om sin favoritt («Delilah» på albumet [[Innuendo]], [[1991]]). Han røykte mye, og dette bidro til at hans stemme i løpet av 1980-årene ble hesere, mente han selv. Faktum var at han led av stemmebåndsknuter. Disse oppstod tidlig i hans karriere og ble medisinsk påvist. Før Live Aid-konserten i 1985, som kan anses som Queens comeback, fikk han [[kortison]]sprøyter rett i stemmebåndene for å kunne gjennomføre showet, mot legens anbefaling.

Tidlig på åttitallet pådro han seg hiv, og han døde av lungebetennelse i kombinasjon med aids [[24. november]] [[1991]], i [[London]], og ble kremert ved [[Kensal Green Cemetery]]. Hvor asken befinner seg er uvisst, men det spekuleres om at den ble spredt ut over [[Genèvesjøen]] ved [[Montreux]] eller i hagen hans i Kensington, London. Mesteparten av hans formue og eiendommer ble testamentert bort til hans nære venn Mary Ann Austin, som han hadde et romantisk forhold til frem til 1975, men forble nær med resten av livet. Hans daværende samboer Jim Hutton og personlige assistent Peter Freestone arvet hver 500&nbsp;000 £ og andre eiendeler.

De gjenlevende medlemmene i Queen grunnla [[The Mercury Phoenix Trust]] og organiserte en [[The Freddie Mercury Tribute Concert|minnekonsert]] til ære for Mercury året etter.

Mercurys navn er tatt med i lista fra 2002 over «[[100 Greatest Britons]]» (sponset av [[BBC]] og stemt på av offentligheten).

En art av en afrikansk [[bille]], ''[[Circolana mercuryi N. Bruce]], 2004'', ble oppkalt etter Freddie Mercury, fordi han var «Zanzibars mest berømte popmusiker og sanger».

Hans overbitt var grunnet fire ekstra tenner som dyttet fortennene hans fremover. Han kommenterte tidlig i sin karriere at han ønsket å forandre tennene sine, men at han ikke hadde tid til å gjøre det. Han var også redd for at en operasjon kunne skade eller forandre stemmen hans.

Selv om Mercurys talestemme var plassert i [[baryton]]registeret, sang han de fleste av sine låter som [[tenor]]. Mercury hadde et misunnelsesverdig vokalspekter, med en stor  spennvidde på fire, nesten 5 [[oktav]]er; han mestret altså å synge både mørkt og lyst. Stemmen hans hadde en suveren [[koloratur]]; han sang hurtige melodilinjer med korte noter i et stort register.