Redigerer Freddie King (avsnitt)

== Liv og virke ==
Freddie King fikk den første gitarundervisningen av sin mor og onkel. Opprinnelig spilte han en rural, akustisk blues i tradisjonen etter [[Lightnin' Hopkins]], men i tenårene fikk han sansen for den råere [[Chicago blues]]en.<ref name="allmusic" /> I 1950 flyttet han med familien til [[Chicago]] og grunnla snart sitt eget band, ''The Every Hour Blues Boys'', senere spilte han i band med [[Little Sonny Cooper]] og [[Hound Dog Taylor]]. Det var på denne tiden King utviklet sin rå stil på elektrisk gitar, formodentlig under innflytelse av Hound Dog Taylor.

I 1960 spilte Freddie King de blueslåtene hans senere kommersielle suksess var basert på. Blant disse hører instrumentalstykker som ''The Stumble'', ''San-Ho-Zay'' og ''Hideaway'', og bluessanger som ''Have You Ever Loved a Woman'' og ''I’m Tore Down''. Flere av Kings låter ble covret av [[Peter Green]], [[John Mayall]], Eric Clapton,  [[Johnny Winter]] og andre, og dermed ble rockepublikumet oppmerskom på Freddie King.<ref name="allmusic" /> 

Etter ytterligere innspillinger i 1964 ble det mer stille rundt King, men på begynnelsen av 1970-årene spilte han inn titler som ''Going Down Slow'' og ''Me and my Guitar'' under ledelse av [[Leon Russell]]. På høyden av sin internasjonale anseelse fikk han et anfall under en konsert, og døde av hjertesvikt kort tid etter, bare 42 år gammel.

Sammen med [[Albert King]] og [[B.B. King]] regnes Freddie King til «den elektriske bluesens tre konger.» Han var en av første bluesmusikere som spilte i band med både svarte og hvite musikere.<ref name="allmusic" />