Redigerer Fred Anton Maier (avsnitt)

== Sportskarriere ==
{|
|[[File:OL Innsbruck 1964 500m skøyter Gull - L0029 453bFo30141606080065.jpg|thumb|left|[[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964|Skøyteløperne]] [[Per Ivar Moe]], [[Knut Johannesen]] og Fred Anton Maier intervjues av [[NRK]]s [[Knut Bjørnsen]] under [[Vinter-OL 1964|Vinter-OL i Innsbruck 1964]]{{Byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Riksarkivet]]}}]]
Maier ble norgesmester i 1965 foran [[Per Ivar Moe]]. Han tok fire [[Olympiske vinterleker|olympiske]] medaljer: Gull på {{Formatnum:5000}} meter i [[Vinter-OL 1968|1968]], sølv på {{Formatnum:10000}} meter [[Vinter-OL 1964|1964]] og 1968, og bronse på {{Formatnum:5000}} meter i 1964. I 1968 ble han også europamester og verdensmester. Dette året ble han også tildelt [[Oscarstatuetten]] og [[Sportsjournalistenes statuett]] som «Årets idrettsnavn».

Maier satte i alt elleve verdensrekorder. På Notodden 4. mars [[Sportsåret 1965|1965]] sletta han [[Jonny Nilsson]]s tre uker gamle verdensrekord satt under VM på [[Bislett stadion]], og ble den første som gikk under 7.30 på {{Formatnum:5000}} meter med tida 7.28,1. Seinere satte han verdensrekord på {{Formatnum:5000}} meter tre ganger, og var også den første som gikk under 7.20, med sine 7.16,7 på den nye rekordbanen i [[Inzell]] 9. mars 1968. På {{Formatnum:10000}} meter satte han sin første verdensrekord på Bislett 6. februar 1966, da han gikk under [[Jonny Nilsson]]s rekord fra VM i [[Karuizawa]] tre år tidligere. Maiers verdensrekordtid var 15.32,2. Sin siste verdensrekord på distansen satte han under EM på Bislett i 1968, da han oppnådde tida 15.20,3. Også på {{Formatnum:3000}} meter og i sammenlagt [[stor firkamp]] hadde han verdensrekorden.

I tillegg var Maier en glimrende [[sykling|syklist]], og han tok to NM-bronser i [[landeveissykling]] i henholdsvis 1957 og 1967.<ref name="DødsfallOgSykling" /> Han syklet for [[Tønsberg Cykkelklubb]] hvor han også senere ble æresmedlem. I [[1967]] ble han tildelt [[Egebergs ærespris]].

Etter skøytekarrieren var Maier bonde på egen gård på Nøtterøy bare avbrutt av en periode (1971–1978) som velferdsekretær for handelsflåten med base i [[Bremen]], [[Singapore]] og [[Rotterdam]].<ref name="NSFSkøyteEssÅgeDalby1938-2015" /> Før han ble [[pensjon]]ist, jobbet Maier som [[vaktmester]] hos [[Studentsamskipnaden i Vestfold]].

6. desember 2008 ble det avduket en statue av Maier utenfor TTs klubbhus på Tønsberg stadion. Statuen er i én-til-én-størrelse og utformet av [[Nina Nesje]]. Som takk donerte Maier premiesamlingen sin til Tønsberg Turn.<ref>[http://tb.no/article/20081208/SPORT/145192833/1011/NYHETER Tønsbergs Blad: Donerte bort alle medaljene sine] 8. desember 2008</ref> Rett ved den statuen ble det avduket en portal under en offisiell seremoni den 4. mai 2015 med teksten [[Maier Arena Tønsberg]] som ble Tønsberg stadions nye navn.<ref name="NRKvestfold4mai2015MaierArena" />

Maier døde 9. juni 2015 etter 12 år med [[kreft]]sykdom<ref name="DødsfallOgSykling" /><ref name="VG2015Kreft12år" /> og ble bisatt ved Nøtterøy kirke 23. juni samme år.<ref name="NSFSkøyteEssÅgeDalby1938-2015" />
|}