Redigerer Fraunhofer-linje (avsnitt)

== Oppdagelse ==
I 1802 ble den engelske kjemikeren [[William Hyde Wollaston]]<ref name="eb">Melvyn C. Usselman: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/646649/William-Hyde-Wollaston William Hyde Wollaston] Encyclopedia Britannica, retrieved 31 March 2013</ref> den første personen til å merke seg utseendet til et antall absorpsjonslinjer i solspektret.<ref>William Hyde Wollaston (1802) [http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/92/365.full.pdf+html "A method of examining refractive and dispersive powers, by prismatic reflection, "] ''Philosophical Transactions of the Royal Society'', '''92''': 365–380; see especially p. 378.</ref> I 1814 gjenoppdaget Fraunhofer linjene uavhengig og begynte en systematisk studie og nøye måling av [[bølgelengde]]ne til disse linjene. I alt kartla han over 570 linjer, og tilordnet bokstavene A&ndash;K til de viktigste trekkene og andre bokstaver til svakere linjer.<ref>{{cite book|last=Hearnshaw|first=J.B.|title=The analysis of starlight|url=https://archive.org/details/analysisofstarli0000hear|date=1986|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge|isbn=0-521-39916-5|page=[https://archive.org/details/analysisofstarli0000hear/page/27 27]}}</ref><ref>Joseph Fraunhofer (1814–1815) [https://books.google.com/books?id=2-AAAAAAYAAJ&pg=PA203#v=onepage&q&f=false «Bestimmung des Brechungs- und des Farben-Zerstreuungs - Vermögens verschiedener Glasarten, in Bezug auf die Vervollkommnung achromatischer Fernröhre»] (Determination of the refractive and color-dispersing power of different types of glass, in relation to the improvement of achromatic telescopes), ''Denkschriften der Königlichen Akademie der Wissenschaften zu München'' (Memoirs of the Royal Academy of Sciences in Munich), '''5''': 193–226; see especially pages 202–205 and the plate following page 226.</ref><ref>{{Cite journal
  | last = Jenkins  | first = Francis A.
  | last2 = White   | first2 = Harvey E.
  | title = Fundamentals of Optics
  | url = https://archive.org/details/fundamentalsopti00jenk_711  | edition = 4th
  | publisher = McGraw-Hill
  | date = 1981
  | page = [https://archive.org/details/fundamentalsopti00jenk_711/page/n38 18]
  | isbn = 0-07-256191-2
  | postscript = <!-- Bot inserted parameter. Either remove it; or change its value to "." for the cite to end in a ".", as necessary. -->{{inconsistent citations}} }}</ref> Moderne observasjoner av [[sollys]] kan oppdage mange tusen linjer.

Cirka 45 år senere la [[Gustav Kirchhoff|Kirchhoff]] og [[Robert Bunsen|Bunsen]]<ref>See:
* Gustav Kirchhoff (1859) [https://books.google.com/books?id=CMgAAAAAYAAJ&pg=PA662#v=onepage&q&f=false «Ueber die Fraunhofer'schen Linien»] (On Fraunhofer's lines), ''Monatsbericht der Königlichen Preussische Akademie der Wissenschaften zu Berlin'' (Monthly report of the Royal Prussian Academy of Sciences in Berlin), 662–665.
* Gustav Kirchhoff (1859) [https://books.google.com/books?id=uksDAAAAYAAJ&pg=RA1-PA251#v=onepage&q=Kirchhoff&f=false «Ueber das Sonnenspektrum»] (On the sun's spectrum), ''Verhandlungen des naturhistorisch-medizinischen Vereins zu Heidelberg'' (Proceedings of the Natural History / Medical Association in Heidelberg), '''1''' (7) : 251–255.</ref> merke til at flere fraunhoferske linjer sammenfaller med karakteristiske [[emisjonsspektrum|emisjonslinjer]] identifisert i spektrene av oppvarmede grunnstoffer.<ref>{{cite journal 
 |author= G. Kirchhoff
 |title=Ueber die Fraunhofer'schen Linien
 |journal=Annalen der Physik
 |volume=185 |issue=1 |pages=148–150 |date=1860
 |doi=10.1002/andp.18601850115|bibcode = 1860AnP...185..148K }}</ref> Det ble korrekt sluttet at mørke linjer i solspektret er forårsaket av [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjon]] av [[grunnstoffer]] i solatmosfæren.<ref>{{cite journal 
 |author= G. Kirchhoff
 |title=Ueber das Verhältniss zwischen dem Emissionsvermögen und dem Absorptionsvermögen der Körper für Wärme und Licht
 |journal=Annalen der Physik
 |volume=185 |issue=2 |pages=275–301 |date=1860
 |doi=10.1002/andp.18601850205|bibcode = 1860AnP...185..275K }}</ref>