Redigerer Franz Justus Rarkowski (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Prest===
Han trådte inn hos [[maristene]], en presteorden, i [[Differt]] i [[Belgia]] og studerte teologi i [[Innsbruck]], Belgia og [[Sveits]], og ble presteviet den 9. januar 1898 i [[Brixen]] i [[Syd-Tirol]] i [[Østerrike]]. Det er uavklart om og i så fall når han forlot maristordenen formelt, men etter få år synes han å reelt sett være sekularprest i det katolske bispedømmet [[Ermland]] i Østpreussen. 

Umiddelbart etter [[første verdenskrig]]s utbrudd ble han prest for krigsfanger i [[Berlin]], og garnisons- og lasarettprest samme sted, og under krigen var han også feltprest på forskjellige frontavsnitt. 

Etter krigen fortsatte han i militærsjelesorgen, og i 1920-årene orienterte han seg i [[Königsberg]] i retning av [[Alfred Hugenberg]]s [[Deutschnationale Volkspartei|tysk-nasjonale folkeparti]].

===Biskop===
Den 7. januar 1938 ble han utnevnt til militærbiskop for Tyskland av [[pave Pius XI]]. Han ble bispeviet den 28. februar samme år av [[den apostoliske nuntius]] til Tyskland, erkebiskop [[Cesare Orsenigo]]; medkonsekrerende var biskop [[Konrad von Preysing Lichtenegg-Moos]] av Berlin, og biskop [[Clemens August von Galen]] av [[Münster]]. 

Eksistensen av en militærbisprolle var konkordatsrettslig lagt i ''[[Reichskonkordat]]'' (1933), og Rarkowski hadde vært fungerende leder av den militærsjelesorg siden 1929.<ref name="b218">Barry, 1969, s. 218.</ref> Første utkast til det apostolske brev for regulering av den katolske militærsjelesorg ble overbragt til den tyske regjering den 26. juni 1934, og det fikk rettskraft den 19. september 1935. 

Fra katolsk side var det først etter lang tautrekking og mot de tyske biskopers gjentatte og uttrykte vilje<ref>Georg May: ''Kirchenkampf oder Katholikenverfolgung? Erin Beitrag zu dem gegenseitigen Verhältnis von Nationalsozialismus und christlichen Bekenntnissen'', Christiania-Verlag, Stein am Rhein (CH), 1991, s.415 ISBN 3-7171-0942-1</ref> at den tyske regjering fikk gjennomdrevet nettopp Rarkowski som militærbiskop. Det virket 560 katolske militærprester i styrkene ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939. [[Hermann Göring]] hadde forbudt slike kapellaner i [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]], men de øvrige våpengrener var generelt støttende til feltprestkorpordningen.

Rarkowski markerte seg med nasjonalistiske og  militaristiske taler og skrifter.<ref>Barry, Colman James (1969): ''American Nuncio: Cardinal Aloisius Muench''. Collegeville, MN: Saint John’s University Press, 1969.</ref> Ved angrepet på Polen i 1939 sa han til soldater: ''«Kamerater, det står om deres hjemland og deres folk! Vær mandige og sterke!»''.<ref>Franziskus Justus Rarkowski: «Heimatgru[Beta] an alle katholischen Wehrmachtangehörigen,» Verordnungsblatt, no. 3 (18. oktober 1939): 10, AKM Bonn.</ref><ref>Doris L. Bergen. 2001. "German Military Chaplains in World War II and the Dilemmas of Legitimacy". ''Church History'', '''70'''(2): s. 232.</ref> I et hyrdebrev av 4. oktober 1940 skrev Rarkowski at Tyskland kjempet en ''«rettferdig krig»'', og priste tyske katolske soldater for ''«den kristne holdning de har holdt fast ved på slagmarken»''.<ref name="nyt"/> Rarkowski fortsatte: ''«Den tyske nasjon har en viktig plikt å oppfylle for Den evige allmektiges åsyn. Ute og hjemme har Føreren takket Gud at hans bønn om Hans velsignelse av vår gode og rettferdige sak er kommet til uttrykk mer en én gang; det var forstått. Sikkert nok ber andre nasjoner som står oss imot til Gud og ber Ham om å skjenke dem seier. Gud er, på lik måte, alle nasjoners Fader, men han er ikke, på lik måte, megler mellom rettferdighet og urettferdighet, mellom ærlighet og løgnaktighet. Fra rapporter fra feltprester som var med dere på alle fronter i løpet av det siste året, har jeg vært i stand til å naturlig og glade dere har deltatt i gudstjenester og mottatt sakramentene, ikke bare umiddelbart før kamp, men også i de måneder da frontene var stille. Deres kristne tro var med dere over alt der dere som soldater ofte måtte yte det overmenneskelige, og den var en verdifull del av deres åndelige og moralske utrustning.»''<ref name="nyt">''New York Times''. October 5, 1940. "Catholic Bishop Says Nazis Wage 'Just War'." s. 4.</ref>

Fra 1940 var hans helsetilstand så svekket at han ikke kunne utøve sitt embede med særlig kraft, men han ble ikke pensjonert før den 1. februar 1945.