Redigerer Franz Jägerstätter (avsnitt)

== Liv og virke  ==
===Bakgrunn===
Jägerstätter ble født i Sankt Radegund i det som nå er [[Oberösterreich]], i en liten landsby mellom [[Salzburg]] og [[Braunau am Inn]]. Han var uekte barn av stuepiken Rosalia Huber, og bonden Franz Bachmeier. Siden foreldrene ikke hadde råd til bryllup ble Franz først tatt vare på av sin bestemor, Elisabeth Huber, en kjærlig og from katolikk med mangesidige interesser. Hans far ble drept i [[første verdenskrig]] mens han ennå var et barn. Den materielle nøden var stor i området under krigen, og på skolen led Franz betydelig på grunn av deres fattigdom<ref name="katolskJägerstätter">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/frjaeger Frans Jägerstätter], katolsk.no, 25. oktober 26. oktober, oppdatert 2015, lest 12. januar 2020.</ref>

Da hans mor giftet seg i februar 1917 ble Franz adoptert av hennes mann, Heinrich Jägerstätter. Gutten flyttet for å bo sammen med dem på gården. Dette betydde en helt ny tilværelse, for på en gård var det ingen matmangel. Ettersom ekteparet Jägerstätter ikke fikk noen egne barn, ble Franz arving til gården.<ref name="katolskJägerstätter" />

Franz' stefarfar Matthäus Jägerstätter (død 1930) abonnerte på en avis og eide mange bøker, og lesing ble viktig for gutten. Han uttalte senere at den som ikke leste, ikke kunne stå på egne ben, men ble en kasteball for andres meninger.<ref name="katolskJägerstätter" />

[[Fil:Sankt_Radegund_Jaegerstaetterhaus.jpg|miniatyr|Jägerstätters hjem i St Radegund]]
I sin ungdom fikk Franz et rykte for å være en vill krabat. Mens han tilbrakte dagene på gården, brukte han ofte kveldene til å drikke og slåss med grupper fra andre landsbyer. I 1934 tilbrakte Franz til og med noen dager i fengsel for å ha slåss med noen patruljerende grensevakter. Til tross for sin ville oppførsel gikk Franz fortsatt regelmessig til messe, og han leste også en god del.<ref name="katolskJägerstätter" />

Generelt sett passet han sitt daglige liv som de fleste østerrikske bønder. Han arbeidet i landbruket, og også som gruvearbeider i [[Eisenerz (Steiermark)|Eisenerz]] i [[Steiermark]], før han i 1933 arvet gården etter sin fosterfar. 

På denne tiden hadde Franz snakket med en prest om å gå i kloster, men presten minnet ham om at hans mor ikke hadde noen som kunne ta seg av henne, og dermed ga Franz opp tanken på et ordensliv.<ref name="katolskJägerstätter" /> Deretter førte han igjen et verdslig liv.

I det samme året, 1933, besvangret han en ugift pike og fikk en datter, Hildegard, med Hildegard Auer.<ref>[http://www.dioezese-linz.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39118 Biography of Jägerstätter] {{Wayback|url=http://www.dioezese-linz.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39118 |date=20090823061543 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090823061543/http://www.dioezese-linz.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39118|date=23. august 2009}} (in German)</ref> [[Skjærtorsdag]] i 1936 giftet han seg med Franziska Schwaninger (1913-2013), en dypt religiøs kvinne. Etter [[bryllup]]et reiste brudeparet på en [[pilegrimsreise]] til [[Roma]] for å besøke de hellige steder og delta på en generalaudiens med [[pave Pius XI]] (1922-39).<ref name="katolskJägerstätter" /> Inspirert av sin kone begynte Jägerstätter nå et dypere liv. Ektefellene ba sammen, og Bibelen ble hverdagslesning. Franz' fromhet ble stadig dypere med daglig messe, hyppig mottak av eukaristien og daglig religiøs lektyre. Han foretok hyppige valfarter til [[Altötting]] og overrasket i det hele tatt alle med sin nye levemåte.<ref name="katolskJägerstätter" />

Ekteparet fikk tre døtre.

===«Anschluss», nektelse av Hitler-eden===
Da [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske]] tropper [[Anschluss|marsjerte inn i Østerrike i mars 1938]] ble Jägerstätter avvist til stillingen som Radegunds borgermester. Han var den eneste i landsbyen som stemte mot ''[[Anschluss]]'' i folkeavstemningen den 10. april, men de lokale myndighetene så bort fra hans stemme og innrapporterte 100% ja-stemmer. De offisielle tallene for hele Østerrike viste en valgdeltakelse på 99,7 % og av dem stemte 99,73 % ja. Franz betegnet senere denne dagen som «Østerrikes skjærtorsdag», for «der lot Kirken i Østerrike seg ta til fange».<ref name="katolskJägerstätter" />

Jägerstätter gjennomgikk han en kort periode militær trening. Han forble åpent anti-[[Nasjonalsosialisme|nazist]], uten selv å være involvert i noen politisk organisasjon. I 1940 ble landsbyens sogneprest [[Josef Karobath]] arrestert på grunn av en «undergravende» preken, men menigheten sto bak sin prest.<ref name="katolskJägerstätter" /> Da en kvinne anga ti regimemotstandere til Gestapo, var Franz Jägerstätter blant de forrådte. Men brevet ble fanget opp av et kvinnelig postbud, som brakte det til borgermesteren.<ref name="katolskJägerstätter" /> Han lot det ganske enkelt forsvinne, og så skjedde det ikke noe mer. I dekanatet [[Ostermiething]], som Sankt Radegund tilhørte, ble åtte av de tolv prestene arrestert, blant dem flere venner av Franz og begge de to prestene som stammet fra St. Radegund.<ref name="katolskJägerstätter" /> Dette styrket ham ytterligere i hans avvisning av nasjonalsosialismen.

Han ble innkalt til tysk militærtjeneste fire ganger. Han ble innkalt første gang 17. juni 1940 da Jägerstätter var 33 år gammel. Etter borgermesterens inngripen kunne han etter noen få dager vende tilbake til sin gård. 

I oktober 1940 ble han igjen innkalt til grunnutdannelse i [[Wehrmacht]] i Enns. Der trådte han sammen med en medsoldat den 8. desember 1940 inn i [[fransiskanerordenen|fransiskanernes]] tredjeorden.<ref name="katolskJägerstätter" /> I 1941 fikk han i [[Ybbs]] vite om praksisen med eutanasi på psykisk syke.<ref name="katolskJägerstätter" /> Han fullførte sin opplæring i [[garnison]]en i [[Enns]] Han nektet å avlegge [[Hitler-eden|troskapseden]] til Hitler. Etter syv måneder i hæren fikk han i april 1941 vende tilbake til familien fordi landsbyen erklærte at han var «uunnværlig» som bonde. 

Fra sommeren 1941 arbeidet han som [[sakristan]] i den lokale sognekirke. Han var i og for seg ingen militærnekter på rent pasifistisk grunnlag; hans vegring mot troskapseden var betinget av den konkrete situasjon. Han kunne ikke kunne tjene i det militære og kjempe for Hitlers verdensherredømme.<ref name="katolskJägerstätter" /> 

Gitt sine egne observasjoner og erfaringer i under militæropplæringen, undertrykkelsen av kirken, så vel som ting han hørte om  ''[[Aktion T4|«eutanasi»]]''-programmet, begynte han å reflektere rundt krigens moralske forutsetninger. Han reiste til [[Linz]] for å diskutere dette med sin [[Linz bispedømme|biskop i Linz]], men var trist etter samtalene, da biskopen, [[Joseph Calasanctius Fliesser|Joseph Calasanctius Fließer]], virket redd for å konfronteres med problemene.<ref>[http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194 "Franz Jägerstätter 1907 – 1943 - Martyr"] {{Wayback|url=http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194 |date=20140915004205 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140915004205/http://dioezese-linzold.at/redaktion/index.php?action_new=Lesen&Article_ID=39194|date=15. september 2014}}</ref> Franz var svært nedslått etter samtalen med biskopen, fortalte datteren Maria i et intervju i anledning saligkåringen.<ref>[[Kathpress]] 25. oktober 2007</ref>

Hustruen Franziska støttet ham, selv om hun var klar over hva konsekvensene kunne bli, for som hun senere sa: «Dersom jeg ikke hadde støttet ham, hadde han ikke hatt noen».<ref name="katolskJägerstätter" /> Til tross for alle motargumentene ble Franz stadig mer overbevist om at han ikke kunne støtte nazistenes krigsinnsats og fortsatt være katolikk. De andre innbyggerne i landsbyen begynte å se på Franz som en religiøs fanatiker. Han ga også avkall på all økonomisk støtte fra regimet, selv den fullstendig upolitiske. Han søkte for eksempel ikke om erstatning etter at avlingen var ødelagt av hagl, og han avsto fra statlig barnetrygd. Han ga aldri noe til nazipartiet [[NSDAP]], selv om han ellers var kjent som svært generøs.<ref name="katolskJägerstätter" />

===Arrest og henrettelse===
[[Fil:Gedenktafel_Franz_Jaegerstaetter.jpg|thumb|Minnetavle ved den tidligere ''Reichskriegsgericht'' i [[Berlin]]]]
Etter mange utsettelser ble den da 35-årige Franz Jägerstätter endelig kalt til aktiv tjeneste 23. februar 1943. På denne tiden hadde han tre døtre med sin kone, den eldste ikke helt fylt seks år. 

Han møtte opp i kasernen i Enns den 1. mars, men nektet å avlegge lojalitetseden til Hitler. Hans tilbud om å fungere som [[Ambulansepersonell|sykepleier]] ble ignorert.<ref name="va">{{cite web|url=http://www.vatican.va/news_services/liturgy/saints/ns_lit_doc_20071026_jagerstatter_en.html|title=Bl. Franz Jägerstätter (1907-1943) - Biography|publisher=|accessdate=8. oktober 2016}}</ref> Han ble umiddelbart arrestert, plassert først i Linz' varetektsfengsel. Avhørene startet da straks, og dagen etter ble han sendt fra Enns til et militærfengsel i Linz ''(Wehrmachtsundersuchungsgefängnis)''. Der traff han for første gang meningsfeller og hørte om motstandshandlinger.<ref name="katolskJägerstätter" />

En prest fra hans landsby besøkte ham i fengselet, og prøvde å snakke ham til å føye seg etter myndighetene, men lyktes ikke. Da han hørte om den østerrikske presten [[Franz Reinisch]] som var blitt henrettet for sin vegring mot å avlegge [[Hitler-eden]], forstod han at hans skjebne var bestemt og var klar til å ta følgene. Den 4. mai ble han overført til [[militærfengselet i Tegel]] i [[Berlin]].

Han ble anklaget for ''Zersetzung der Wehrkraft'' (for skade mot krigsinnsatsen) og ble dømt til døden etter en militær rettergang i ''Reichskriegsgericht'' under dommer [[Werner Lueben]] i [[Berlin]]-[[Charlottenburg]] den 6. juli 1943. 

Franziska og sognepresten i St. Radegund kom til Berlin i juli, og ekteparet fikk bare tyve minutter til å si farvel til hverandre. Om kvelden den 8. august 1943 fikk Franz lov til å skrive et siste brev. En mindre mann kunne ha gitt opp og gått med på å gå på akkord med sin samvittighet, en annen kunne ha blitt bitter på nazistene. Men Franz var annerledes. Han hatet det nasjonalsosialismen sto for, men han hatet ikke nazistene. Han skal ha sagt: «Bedre å få hendene lenket enn viljen».<ref name="katolskJägerstätter" />

Han ble ført til [[Brandenburg-Görden-fengselet]] 9. august. Sogneprest Albert Jochmann i [[Brandenburg (by)|Brandenburg]] tilbrakte lengre tid med ham den morgenen, og den dødsdømtes ro og fattethet skal ha hjort sterkt inntrykk på ham. Han bragte ham [[nattverden|Den hellige kommunion]] og hørte hans [[skriftemål]]. Han tilbød Franz en [[Bibelen|Bibel]]. Til hans overraskelse svarte Franz: «Jeg er helt  forenet med Gud, og enhver lesning ville bare forstyrre min forening med Gud».<ref name="Dear">John Dear: ''Put down your Sword: Answering the Gospel Call to Creative Nonviolence''. Eerdmans: Grand Rapids MI, 2008, s. 166, ISBN 978-0-8028-6357-7</ref> Klokken 16 ble Franz Jägerstätter [[Halshogging|halshogd]], 36 år gammel, med [[giljotin]] som den første av den dagens 16 ofre, og hans legeme [[Kremering|kremert]]. Om kvelden sa fader Jochmann til østerrikske ordenssøstre at han i Franz Jägerstätter hadde møtt den eneste helgenen i sitt liv.<ref name="katolskJägerstätter" />

Fader Jochmann fikk vite av det sivile krematoriet og kirkegårdsforvalteren hvor Jägerstätters urne var bisatt. Ordenssøstrene plantet blomster på graven, og etter krigen brakte de [[Urne|urnen]] med hans aske tilbake til hjemlandet på sin første reise til moderhuset i [[Vöcklabruck]].<ref name="katolskJägerstätter" />

Hans hustru fikk det brev han hadde skrevet til henne morgenen han ble henrettet: ''«Jesu hjerte, Marie hjerte og mitt er forenet for tid og evighet»''.<ref name="Dear" />