Redigerer Franz Böhme (avsnitt)

==Norge==
Hitler utpekte [[Karl Dönitz|Dönitz]] som sin etterfølger. [[Josef Terboven|Terboven]] fikk ikke gjennom sitt ønske om å holde Norge for enhver pris. I møte med Dönitz i Flensburg 3. mai fikk general Böhme kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge. Dönitz avsatte Terboven. Böhme avviste 5. mai et svensk forslag om at tyske styrker i Norge skulle kapitulere og deretter la seg internere i Sverige. Böhme mente de tyske styrkene i Norge ikke var slått og landet var vanskelig å innta. I meldingen til de tyske soldatene i Norge 7. mai understreket han at de måtte bøye seg for ordren om å kapitulere til alles felles beste. Britene var klar over at de på det tidspunktet ikke hadde nok styrker til å overvinne væpnet tysk motstand i Norge.<ref>Mann, C., & Jørgensen, C. (2016). ''Hitler's Arctic war: the German campaigns in Norway, Finland and the USSR 1940-1945''. Pen and Sword.</ref><ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}} 

De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. Norge var sterkt befestet og det var stasjonert over 300000 soldater, og det var usikkert om de tyske styrkene i Norge ville overgi seg. Øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om dette. Terboven ble avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Böhme. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag kl 21.10.<ref name="Skodvin8" /> 

De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for [[Bernard Law Montgomery|Montgomery]] på [[Lüneburger Heide]] 4. mai.<ref>Thorne, P. (1992). Andrew Thorne and the liberation of norway. ''Intelligence and National Security'', 7(3), 300-316.</ref> De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos Eisenhower.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1967 | tittel = Seieren | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017 | side = }} </ref>

Den allierte militærkommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref>{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> De alliertes kommisjon overleverte kapitulasjonsbetingelsene til Böhme i hans hovedkvarter på Lillehammer sent på kvelden 8. mai.<ref name="Skodvin8" />

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner senest 11. mai kl 24.00, og være samlet i avgrensete områder. Böhme godtok vilkårene klokken 1 natt til 9. mai. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker opprettholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="dagbok" />{{rp|side=526}}