Redigerer Fransk vin (avsnitt)

==Vinområder==
[[Fil:Terroir de l'IGP Pyrénées-orientales.jpg|miniatyr|right|Jordsmonn, ''[[terroir]]'', er et viktig begrep i fransk vin. Her fra vinmarker i Pyrénées-orientales.]]
[[Fil:Savennières, vignes et terroir.jpg|miniatyr|right|Jordsmonnet i Savennières. Produserer [[chenin blanc]] i [[Loire (vin)|Loire-dalen]].]]
De viktigste franske vinområder har produsert vin siden [[romertiden]]. I dag er det over 300 vinområder som har [[Appellation d'origine contrôlée|AOP]] status. I 2013 var det 329 registrerte AOP statuser. Dette inkluderer også andre alkoholholdige varer <ref>{{Kilde www|tittel=AOC VINS ET AUTRES BOISSONS ALCOOLISEES|url=https://www.inao.gouv.fr/content/download/439/3320/version/1/file/Dossier_cartes_AOP_et_IGP.pdf|utgiver=INAO (fransk)|besøksdato=2018-02-04|url-status=yes}}</ref>.

Vinproduserende områder i Frankrike er regulert av ''Institut National des Appellations d'Origine'' - [[Appellation d'origine contrôlée|INAO]]. Hver [[appellasjon]] i Frankrike er definert av INAO, med hensyn til de enkelte regioners spesielle «vinkarakter». Hvis en vin ikke oppfyller INAOs strenge kriterier, blir den reklassifisert til en lavere AOP appellasjon eller til ''Vin de Pays'' eller ''Vin de France''.

Hierarkiet er som følger: [[Grand cru]], [[Premier cru]], Village (kommunevin), Regionale, Vin de Pays, Vin de France.

Sentralt i fransk vin er begrepet ''[[terroir]]'', der hver vinmark har noe unikt som skal kunne smakes i vinen. Alle har litt ulikt klima, jordsmonn, produksjonsmetoder og så videre. Dette betyr at fransk vinlovgivning ikke fokuserer så mye på druesorten per se, men på det geografiske stedet de er dyrket. Lang historisk kunnskap har likevel gitt hvilke druetyper som passer i de ulike vinområdene og hvilke som ikke passer. Denne opparbeidede kunnskapen er inkorporert i lovgivningen.

Noen av de viktigste hovedområder er:

=== Alsace ===
[[Fil:Niedermorschwihr.jpg|miniatyr|right|Landsbyen Niedermorschwihr i Alsace]]
{{Hovedartikkel|Alsace (vin)}}
[[Alsace (vin)|Alsace]] ligger lengst øst i Frankrike, opp mot grensen til Tyskland, og i sør mot Sveits. Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt. Det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er; [[gewurztraminer]], [[muskatell]], [[pinot blanc]], [[pinot gris]], [[riesling]] og [[silvaner]]. Området er mest kjent for sin karakteristiske, aromatiske og smakssterke [[hvitvin]]. På grunn av historiske forhold, der Alsace har vært tysk og fransk om hverandre, har det utviklet seg en blanding av tyske og franske tradisjoner innen vinfremstillingen. Alsace [[riesling]] minner om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland.

For å tiltrekke turister og promotere vinene i Alsace, har man laget en ''Route des Vins d'Alsace'' (på norsk: [[Vinruten i Alsace]]). Ruten er en cirka 170 kilometer lang avmerket strekning som går innom de viktigste vinproduserende områder av Alsace og samtidig innom spesielt skjønne og fotogene steder.

=== Burgund (Bourgogne) ===
[[Fil:Weinberg Cote de Nuits.jpg|miniatyr|Vinmark i Burgund]]
[[Fil:IMG Vignoble de Mercurey 12.JPG|miniatyr|Mercurey i Côte Chalonnaise]]
{{Utdypende artikkel|Burgundervin}}[[Burgundervin|Burgund]] ligger nord for [[Rhône (vin)|Rhône]], og kan deles opp i fem områder: [[Chablis (vin)|Chablis]], [[Côte-d'Or]] med distriktene [[Côte de Nuits]] og [[Côte de Beaune]], [[Côte Chalonnaise]], [[Maconnais]] samt [[Beaujolais]] helt i sør. De viktigste rødvinsdruene er [[pinot noir]] og [[gamay]], [[chardonnay]] og [[aligote]] når det gjelder hvitvinsdruene.

Lengst nord ligger [[Chablis (vin)|Chablis]] i et forholdsvis kjølig klima og lager mer syrepregede, mineralske og mindre florale hvitviner av chardonnay enn vanlig i varmere strøk. For å holde på friskheten er det mindre bruk av [[eikefat]] enn sør i distriktet. Eik blir mellom annet brukt for å lage fylde i vinen <ref>{{Kilde www|tittel=What is oak? Guide to oaked & unoaked wines|url=https://vinepair.com/wine-101/oaked-unoaked-wine-guide/|utgiver=VinePair Inc|besøksdato=2018-02-25}}</ref>.

Lenger sør i distriktet avles det frem verdensberømte viner. Spesielt viner fra Côte-d'Or, med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, er særlig velrenommerte og selges for priser på markedet som kun overgås av [[Bordeaux (vin)|Bordeaux]]-viner. Côte de Nuits er mest kjent for rødvin av pinot noir og Côte de Beaune for hvitvin av chardonnay. [[Grand cru]] vinmarker som [[Corton-Charlemagne]], [[Montrachet]] (hvit) og [[Clos de Vougeot]] (rød) er eksempler fra distriktet. Den engelske avisen, ''The Telegraph'', innhentet i 2017 en liste over verdens dyreste viner, og av ti på topp, var åtte fra Côte de Nuits og Côte de Beaune <ref>{{Kilde www|forfatter=Sophie Christie|tittel=The 10 most expensive bottles of wine in the world|url=http://www.telegraph.co.uk/business/2017/08/14/10-expensive-bottles-wine-world/|utgiver=The Telegraph|dato=14.08.2017|besøksdato=2018-02-25}}</ref>.

[[Côte Chalonnaise]] og [[Maconnais]] har ikke samme berømthet og etterspørsel som sine kolleger i nord. Prisnivået er betydelig lavere og de typisk gode kjøp finnes i disse områder. Når det gjelder [[burgundervin|burgundvin]] er begrepet «billig» relativt. Normalt vil et godt kjøp ligge i 200-300 kroners klassen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lettie Teague|tittel=Burgundy Wines That Won’t Break the Bank|url=https://www.wsj.com/articles/burgundy-wines-that-wont-break-the-bank-1455740760|utgiver=The Wall Street Journal|dato=17.02.2016|besøksdato=2018-02-25}}</ref> I Côte-d'Or vil anerkjente viner sjelden finnes under 700-800 kroner pr flaske. Viktig å være oppmerksom på at selv midt i kjernen av Burgund blir det produsert viner som kommer fra lite anerkjente vinmarker, og derfor må selges under den regionale betegnelsen Bourgogne.

Mellom andre har følgende produsenter har fått god omtale i norsk vinpresse for pris/kvalitet <ref name=DN>{{Kilde www|forfatter=Merete Bø & Bendik Dannevig Kristiansen|tittel=Pascal Clément fortsetter å imponere i Burgund|url=https://www.dn.no/smak/2016/03/02/1538/Vinguiden/pascal-clment-fortsetter--imponere-i-burgund|verk=Vinguiden|utgiver=Dagens Næringsliv|besøksdato=2018-02-16}}</ref><ref name="DN2">[https://www.dn.no/smak/2017/09/29/1339/Vin/glitrende-burgundere-til-hyggelige-priser Glitrende burgundere til hyggelige priser], Merete Bø, Dagens Næringsliv AS</ref>: [[Domaine des Crets]] og [[Pascal Clément]]

=== Bordeaux ===
[[Fil:Pichon01.jpg|miniatyr|Det mer aristokratiske vindistriktet Bordeaux. Château Pichon-Longueville-Baron-de-Pichon, [[Pauillac]]. Tildelt nest høyeste nivå, 2. Crus (''Deuxièmes Crus'') i klassifikasjonssystemet fra 1855 <ref name="CIVB">{{Kilde www|tittel=Grands crus classés en 1855|url=http://www.bordeaux.com/uk/Our-Terroir/Classifications/Grand-Cru-Classes-en-1855#gyWW47IZGTEZDIv7.97|utgiver=Conseil interprofessionnel du vin de bordeaux (CIVB)|besøksdato=24.02.2018}}</ref>.]]
{{Utdypende artikkel|Bordeaux (vin)}}[[Bordeaux (vin)|Bordeaux]] ligger i [[Gironde]]-distriktet sørvest i Frankrike og kan deles inn i [[Medoc|Médoc]], [[Saint-Émilion]] og [[Pomerol]]. Selv om det er en betydelig produksjon av hvitvin, er alle de beste vinmarkene plantet med rødvinssorter som [[Cabernet sauvignon|cabernet-sauvignon]], [[merlot]] og [[Cabernet Franc|cabernet franc]]. Unntaket er [[Sauternes (vin)|Sauternes]] sør i området som har spesialisert seg på [[Sødme i vin|søte hvitviner]]. Historisk viktig var [[Den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855|klassifikasjonssystemet fra 1855]] (''Grand Cru Classé'') som fortsatt kan være en pekepinn for inndeling av de beste Bordeaux-viner.

Der Burgunder er typisk entypevin ([[pinot noir]] eller [[chardonnay]]) er Bordeaux blandingsvin. For rødvin brukes; [[merlot]], [[Cabernet Sauvignon|cabernet sauvignon]], [[Cabernet Franc|cabernet franc]] og hvitvin; [[sémillon]], [[Sauvignon Blanc|sauvignon blanc]], [[muscadelle]].

Det går et skille mellom øst- og vestsidestiler for rødvin. I vest dominerer Cabernet Sauvignon og gir faste, tanninrike rødviner. Hovedområdet er [[Médoc]] der de fleste vinslottene fra den berømte klassifiseringen i 1855 ligger <ref name=CIVB />. Selve det klassiske Bordeaux. I øst er merlot dominerende, og gir en mer rund og bløt stil. [[Pomerol]] og [[Saint-Emilion]] er de mest betydningsfulle områdene i øst.

Bordeaux har et innfløkt klassifiseringssystem<ref name=CIVB />, men det produseres også rødvin i Bordeaux som ikke er merket med et spesielt område, men går bare under navnet ''Bordeaux'' eller ''Côtes de Bordeaux''. Står det «Bordeaux» på flasken, et stort generelt område, er dette i utgangspunktet en rimeligere vin. De berømte og velrenommerte har et spesifikt klassifisert områdenavn og Château på etiketten.

=== Champagne ===
[[Fil:Vignobles de Champagne pres d Ay DSC 0267.JPG|miniatyr|Vindistriktet Champagne]]
[[Fil:Remuage vin effervescent.jpg|miniatyr|Remuage (fransk), risting og vridning på champagneflasker og andre musserende i den hensikt å forflytte bunnfallet opp til korken. Når flasken åpnes, etter å bli fryst, spretter bunnfallet ut. Deretter etterfylles flasken og ny kork settes i.]]
{{Utdypende artikkel|Champagne}}
[[Champagne]] er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. [[Champagne]] ligger rundt byene [[Reims]] og [[Eparnay]]. I [[Marne (elv)|Marnedalens]] sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i [[champagne]].

Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt «Crémant»: ''Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux''.

Vanlige druesorter er: [[Pinot Noir|pinot noir]], [[Pinot Meunier|pinot meunier]] og [[chardonnay]]. Vin som utelukkende lages av [[chardonnay]], kalles ''blanc de blancs'' – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles ''blanc de noirs'' – hvit av mørke. Bokstavene NM (''Négociant manipulant'') på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM (''Récoltant manipulant'') betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.<ref>{{Kilde www|tittel=Champagne|url=https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Champagne/c/frankrike_champagne|utgiver=Vinmonopolet|besøksdato=2018-03-02|arkiv-dato=2017-10-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171008073855/https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Champagne/c/frankrike_champagne|url-status=yes}}</ref>

Champagne er inndelt i følgende hovedregioner: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Côte des Bar.

Champagne finnes i følgende søthetsgrader:
* brut - ekstra tørr
* extra dry - tørr
* sec - halvtørr
* demi sec - søtlig 
* doux - søt

I 2016 ble det innhøstet materiale til 268 millioner flasker. Det ble solgt 306 millioner. Lagerbeholdningen i vinkjellerne i Champagne er på cirka 1478 millioner flasker, nesten 1,5 milliarder.<ref>{{Kilde www|tittel=Key market statistics|url=https://www.champagne.fr/en/champagne-economy/key-market-statistics|utgiver=Comité interprofessionnel des vins de Champagne|besøksdato=2018-03-02|arkiv-dato=2017-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170409113021/https://www.champagne.fr/en/champagne-economy/key-market-statistics|url-status=yes}}</ref>

=== Loire ===
{{Utdypende artikkel|Loire (vin)}}Loire, eller [[Loiredalen]], er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen [[Nantes]] ved [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]] til [[Sancerre (vin)|Sancerre]] og [[Pouilly-Fume]] i det nordlige og sentrale [[Frankrike]]. Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra [[chenin blanc]]-, [[sauvignon blanc]]- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av [[cabernet franc]] og [[pinot noir]] med flere.

Vinregionen Loire er delt opp i følgende underdistrikter: ''Pays Nantais, Anjou, Saumur, Touraine, Centre-Loire, Auvergne''.

I vest (''Pays Nantais)'' ligger de nordligste vinmarkene i [[Loiredalen]], best kjent for [[Muscadet]], som er laget av druen [[Melon de Bourgogne|melon de bourgogne]]. Hovedområdet er Muscadet Sevre-et-Maine med sine 8000 [[hektar|ha]]. “Sur Lie” (på bunnfallet) er en gammel tradisjonell produksjonsmetode der vinen ligger på bunnfallet i uker og måneder for å trekke ut så mye smak som mulig. Metoden ble formalisert i 1977 og er spesiell for Nantes-regionen. Viner som klarest viser denne stilen er ''Muscadet Sevre-et-Maine Sur Lie''. Andre druesorter som vokser i Pays Nantais inkluderer chenin blanc og pinot gris for hvite viner, og gamay, cabernet franc, cabernet sauvignon for røde. Hver av disse kan brukes i viner fra appellasjonen Coteaux d'Ancenis. Folle Blanche (cognacdrue) er også dyrket her, kjent ved sitt lokale synonym «Gros Plant» som ga opphav til betegnelsen Gros Plant du Pays Nantais.

Lengst øst i distriktet (''Centre-Loire)'' er det originale hjemstedet for hvitvin av [[Sauvignon Blanc|sauvignon blanc,]] og området [[Sancerre (vin)|Sancerre]] setter en internasjonal standard for bruken av druen. [[Appellasjon]]en ''Châteaumeillant'' er berømt for sin «vin gris» (bokstavelig oversatt: gråvin), som lages ved å presse gamay druen rett etter innhøstingen med minimal skallkontakt som gir en veldig lys rødvin. Appellasjonen ''Quincy'' ble i 1936 tildelt AOP som første distrikt i Loire og som nummer to i tildelinger for hele Frankrike (Châteauneuf-du-Pape og Arbois som de første <ref>{{Kilde www|url=https://bubblyprofessor.com/2017/01/06/the-first-ever-aoc-goes-to/|tittel=The First-Ever AOC Goes to…|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=The Bubbly Professor|sitat=}}</ref>).

I [[Chinon]] og [[Bourgueil]], som ligger litt lenger sør, lages det rødviner og en rekke populære [[muskatell]].

=== Rhône ===
{{Utdypende artikkel|Rhône (vin)}}[[Rhône (vin)|Rhône]] ligger i de nordligste deler av [[Rhône (vin)|Rhône]]dalen og det lages mest [[rødvin]]er av [[Syrah|Syrah/Shiraz]]-druen, blant annet i Cornas, Côte Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage og St. Joseph. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blandes Syrah med [[Grenache]] og får store mengder lette, fruktige [[Côtes du Rhône]], og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske [[Chateauneuf-du-Pape]]. Det lages også hvitvin i Rhône, blant annet Condrieu.

=== Languedoc-Roussillon ===
Vinområdet [[Languedoc-Roussillon]] strekker seg fra grensen mot [[Spania]] i sørvest, avgrenses av fjellene [[Montagne Noir]] i vest og [[Cevennene|Cévennes]] i nord og nordvest, og ender ved [[Nîmes]], hvor man går over i [[Rhône (vin)|Côte du Rhône]]-området. Dette er Frankrikes klart største vinregion med nesten 30 % av den totale vinproduksjon (27,3 % i 2016).<ref>{{Kilde www|tittel=FranceAgriMer Stats 2017|url=http://www.franceagrimer.fr/content/download/54722/529426/file/chiffres-fili%C3%A8re-viti-vinicole-2006-2016.pdf#page=80|verk=Fransk statistikk over vinproduksjon (2006-2016), side 78|dato=oktober 2017|utgiver=FranceAgriMer (landbruksdepartementet) utgitt pr|språk=fransk|kommentar=Beregning inkluderer vinproduksjon egnet til cognac (12 105 hl/44 279 hl). Eks. cognac gir 32,9 %|besøksdato=2018-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180205004540/http://www.franceagrimer.fr/content/download/54722/529426/file/chiffres-fili%C3%A8re-viti-vinicole-2006-2016.pdf#page=80|arkivdato=2018-02-05|url-status=død}}</ref>.

Andre områder:
*Corsica
*Jura
*Provence
*Savoie
*Sørvest-Frankrike