Redigerer Fransiskanerordenen (avsnitt)

== Historie ==
Ordenens første [[klosterregel|regel]], som ble skrevet av Frans, har gått tapt. Den eldste bevarte regelen er den som ble omskrevet og godkjent av pave [[Honorius III]] i [[1223]]. Regelen var radikal, da den krevde ikke bare personlig [[fattigdom]], men også kollektiv. Dette førte til at brødrene ikke kunne eie noe, og måtte livnære seg ved [[tigging]] eller sin egen arbeidskraft.

Etter kort tid begynte brødrene å opprette faste ordenshus som en følge av ordenens vekst, og da ble kravet om kollektiv eiendom vanskelig å følge. Frans av Assisi påla sine ordensbrødre at de ikke fikk motta penger, men skulle tjene sitt daglige brød ved arbeid. Men kunne de ikke det, skulle de ikke skamme seg over å tigge for føden. Hos dominikanerne ble aldri fattigdomsløftet like strengt oppfattet som i fransiskanerordenen, der det kom til bitter strid mellom en streng («spiritualene» eller ''fraticelli'', italiensk for «småbrødrene») og en mild retning, der sistnevnte mente at ordenen fritt kunne bruke gaver den hadde mottatt, så lenge eiendomsretten ikke var ordenens, men givernes eller kirkens. Slik ble det mulig å samle inn penger til å oppføre store klosteranlegg og kirker. At pavene tok parti for den milde retningen, bidro ikke til å minske den sterke indre spliden dette skapte frem til [[reformasjonen]].<ref>Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 197-98), forlaget Haase, København 1973</ref> Etter at pave [[Johannes XXII]] dømte til fordel for den milde retningen i [[1317]] og [[1318]], og dermed tillot kollektiv eiendom, brøt spiritualene ut.

I [[1321]] oppsto en krass debatt mellom fransiskanerne og [[dominikanerne]] om spørsmålet om [[Jesus Kristus]] og [[Jesu disipler|apostlene]] hadde hatt eiendom eller ikke.

De hadde også ulikt syn på [[jomfru Maria]]. Fransiskanerne mente hun hadde syndet i sin mors liv, mens dominikanerne mente at Maria var født syndfri, og dette førte også til uforsonlig strid.<ref>https://www.executedtoday.com/tag/hans-jetzer/</ref>

Kombinert med [[svartedauden]] i årene frem mot [[1350]] og det store vestlige skisma [[1378]]&ndash;[[1417]], førte dette til en nedgang for ordenen. Den ble da splittet mellom de [[De konventuelle fransiskanere|konventuelle]] og de observante. Sistnevnte krevde en streng tolkning av regelen. I [[1517]] ble det erklært at de observante var den sanne fransiskanerordenen, og de konventuelle ble en egen orden.

En ny reform i [[1529]] førte til opprettelsen av [[kapusinerordenen]]. Flere mindre splittelser fulgte, med nye ordensgrener som «De reformerte», «Rekollektene» (en fransk reformert gren av fransiskanerne, stiftet i 1637<ref>[http://www.gcatholic.org/orders/244.htm «De reformerte»]</ref>) og «De uskodde» stiftet i 1590. Frans av Assisi så på bare føtter som et symbol på etterligning av Kristus og [[apostolisk fattigdom]] og ydmykhet. [[Klarissene|Nonnene i St. Clares kloster]] i San Damiano gikk først barføtt, men godtok etter hvert sandaler.<ref>[https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/discalced-orders ''Discalced orders]</ref>

Splittelsene førte til ytterligere nedgang for ordenen, inntil pave [[Leo XIII]] slo sammen de små grenene med moderordenen igjen.