Redigerer Frans Michael Franzén (avsnitt)

== Biografi ==
Franzén var sønn av handelsmannen og rådmannen Zachris Franzén (1744–1787) og Helena Schulin. Slekten kommer fra [[Kexholm]] i [[Finland]] der flere av forfedrene til Franzén hadde vært handelsfolk. Franzén var først gift i 1799 med Margareta Elisabet Roos (1779–1806), deretter i 1807 med Sofia Kristina Wester (1780–1829), og til slutt i 1831 med Kristina Elisabet Arvidsson (1783–1859).

Allerede i 13-årsalderen ble Franzén student ved [[Helsingfors universitet|Kungliga Akademien i Åbo]] til tross for at faren helst så ham gå i slektens fotspor. Det han opplevde og lærte på universitetet gjorde at han bare kortvarig forsøkte å følge farens ønske. I 1790 begav han seg til [[Uppsala universitet]] der han studerte [[Immanuel Kant]] og [[Daniel Boëthius]]. Tilbake i Åbo disputerte han i 1791 med ''Om språkets ursprung'' som gjorde at han ble utnevnt til [[dosent]] året etter. I 1793 debuterte han som [[poet]] i ''Stockholms-Posten''. Samme år utgav han ''Menniskans anlete''.

Franzén var en stor beundrer av [[Anna Maria Lenngren]] og de tyske førromantikerne. Etter ytterligere noen poesi-bidrag i ''Stockholms-Posten'' ble han belønnet med en pris fra [[Svenska akademien]], nominert av [[Johan Henric Kellgren]].

I 1795 ble Franzén ansatt av [[Fredrika Bremer]]s far Carl Fredrik Bremer, med hvem han gjorde reiser i [[Europa]], noe som på den tiden bare var mulig for de virkelig rike. Han ble redaktør for ''Åbo Tidningar'' og i 1796 fikk han en stilling som bibliotekar i [[Åbo]] der han snart gjorde akademisk karriere som professor i [[idéhistorie]] (1798), [[historie]] og [[Filosofi|praktisk filosofi]] (1801). Som professor var han også inspektør for [[Nylands Nation]] fra 1800 til 1811. Han fant på denne tiden ut at filosofien hans hadde sprunget ut av hans religiøse overbevisning, noe som førte til at han lot seg [[Ordinasjon|ordinere]] i [[1803]]. 

[[Finskekrigen]] i 1808-09 tvang Franzén til å bestemme seg for om han skulle bli i Finland eller flytte til [[Sverige]]. Sommeren 1811 utvandret han fra storfyrstedømmet Finland til Sverige for å tiltre stillingen som prest i [[Kumla församling]] i [[Strängnäs stift]]. Først i 1840 gjorde han igjen et kort besøk i Finland. I 1818 ble han utnevnt til [[Dr.theol.]] og i 1824 ble han prest i Klara församling i [[Stockholm]] før han ble utnevnt til biskop i [[Härnösands stift]], hvor han flyttet i 1834 og ble fram til sin død. [[Härnösand domkirke]] ble bygd under hans bispetid og hans stift omfattet på denne tiden hele Sverige nord for [[Uppsala stift|erkestiftet]]. Franzén inspiserte mange av stiftets menigheter og skoler og var ikke redd for å fremme kritikk der han anså det for nødvendig.

Franzén ble i 1815 valgt inn som nummer 367 i [[Kungliga Vetenskapsakademien]]. Hans samlede dikt ble utgitt sammen med en biografi av [[Anders Abraham Grafström]] i 1867. 

Franzén blir kanskje best husket for sine mange bidrag til de svenske salmebøkene, der 22 salmer var med i salmeboken fra 1819 år og 13 salmer er med i salmeboken fra 1986. I ''[[Norsk Salmebok]]'' har han med to salmer, i ''[[Salmer 1997]]'' en og i ''[[Norsk salmebok 2013]]'' to. [[Johan Olof Wallin]] og Franzén var de fremste medarbeiderne i komitéen for salmeboken som kom i 1819. Hans best kjente salmer i Norge er ''Milde Jesus, dine hender'' («Milde Jesus, du som sagde») og ''Rydd vei for Herrens komme''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | forfatter = Ivar Holsvik | tittel = Salmediktere i våre salmebøker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060801031 | side = 70-73 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Lundes sang- og salmeleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072803057 | side = 116}}</ref>