Redigerer Frankfurt am Main (avsnitt)

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
===Frankerriket===
[[Fil:Frankish Empire 481 to 814-NO.svg|thumb|[[Frankerriket]], som Frankfurt var en del av]]
I området omkring rådhuset ''[[Römer]]'' ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen ''Bonames'' har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid. Frankfurt var fra [[antikken]] befolket av [[frankere]] og [[alamannere]] og ble en del av [[Frankerriket]] i [[senantikken]]. Byen har navnet, opprinnelig Franconofurt, fra frankerne, som også gav navn til det moderne [[Frankrike]]. I [[794]] ledet [[Karl den store]] en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes.

===Frankfurt i det hellige romerske rike===
[[Fil:Johann Dallinger von Dalling - Entrance of the Emperor Franz I. Stephan and his son Joseph (II.) into Frankfurt on March 29, 1764 - Google Art Project.jpg|thumb|Keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]]s inntog i Frankfurt til kroningen i 1745]]

I det [[tysk-romerske rike|det hellige romerske rike]] var Frankfurt en av de viktigste byene. I 1372 ble Frankfurt en [[fri riksstad|riksby]], det vil si en selvstyrt by som bare var underlagt keiseren og i praksis en selvstendig byrepublikk.

Siden [[855]] ble de tyske kongene og tysk-romerske keiserne valgt i Frankfurt. [[Lothar II]] var den første, og han ble deretter kronet i [[Aachen]]. Fra [[1562]] ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med [[Maximilian II]] som den første. Tradisjonen opphørte etter [[1792]], da [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Franz II]] ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den [[14. juli]], årsdagen for [[stormen på Bastillen]] i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen [[Kaiserdom St. Bartholomäus]] i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 tysk-romerske keisere blitt kronet.

Allerede i middelalderen etablertes Frankfurt som et sentrum for finans, utstillinger og forleggeri i det tysk-romerske rike. ''Frankfurter Messe'' nevnes første gang i 1150, og fra 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Fra 1478 ble bokmessen, [[Frankfurter Buchmesse]], holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden.

Frankfurt holdt seg nøytral under [[tredveårskrigen]], men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom.

===Napoleonskrigene og Frankfurt som selvstendig stat===
[[Fil:Frankfurt Am Main-H Worms-Stadtansicht vom Muehlberg.jpg|thumb|Bystaten Frankfurt i 1845]]
Under [[Napoleonskrigene]] ble Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. [[Storhertugdømmet Frankfurt]], en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. [[Wienerkongressen]] oppløste denne staten, og Frankfurt ble en fullt suveren stat med republikansk styresett. Frankfurt ble i 1815 medlem av [[Det tyske forbund]] og var sete for denne organisasjonens øverste organ, [[Forbundsdagen (Det tyske forbund)|Forbundsdagen]]. 

Etter den mislykkede [[1848-revolusjonen]] var Frankfurt sete for [[Frankfurtparlamentet|den første tyske nasjonalforsamlingen]], som møttes i [[Paulskirche (Frankfurt)|Paulskirche]] og åpnet [[18. mai]] [[1848]]. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utarbeidet en konstitusjon for et forent Tyskland med den prøyssiske kongen som monark.

===Tapet av uavhengigheten i 1866===

[[Fil:Frankfurt-altstadt.jpg|thumb|Gamlebyen i Frankfurt]]
[[Fil:Frankfurt Alte Oper 1.jpg|thumb|Alte Oper fra sør]]
[[Fil:Main-vom-maintower-ffm001.jpg|thumb|Frankfurt]]
[[Fil:Skyline Frankfurt am Main.jpg|thumb|Solnedgang over Main og Frankfurt]]
[[Fil:Deutsche-Bank-Frankfurt-am-Main.jpg|thumb|Deutsche Banks hovedkvarter{{Byline|Raimond Spekking}}]]

Frankfurt mistet sin uavhengighet i [[1866]]. Den [[østerriksk-prøyssiske krig]] var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Frankfurt hadde vært nøytral i krigen, men byrepublikkens frie presse hadde irritert prøysserne og de brukte muligheten til å okkupere byen med makt og annektere den. Bismarck hadde tidligere vært ambassadør til Det tyske forbund og hadde hatt et anspent forhold til pressen i Frankfurt. 

Okkupasjonen og anneksjonen av Frankfurt ble sett på som et stort overgrep av frankfurterne og som primært basert på Bismarck og andre østlige prøyssiske politikeres personlige motvilje mot bystaten, og byen beholdt en distinkt urban, kosmopolitisk, liberal, republikansk og vesteuropeisk identitet som stod i kontrast til den østlige, agrare og mer autoritære staten Preussen. Den tidligere bystaten Frankfurt ble i 1868 innlemmet i den prøyssiske provinsen [[Hessen-Nassau]] sammen med det tidligere Kurfyrstedømmet Hessen og det tidligere [[Hertugdømmet Nassau]].

===Nyere historie===

I [[1914]] grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt [[Johann Wolfgang Goethe-Universität]]. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av Tysklands største.

Slutten på andre verdenskrig førte til at Frankfurt gjenvant betydning og ble en av de viktigste byene i [[Vest-Tyskland]], kanskje den viktigste. Dette skyldtes dels at Preussen ble oppløst og at Frankfurt ble den klart største byen i den nye delstaten [[Hessen]], dels at Frankfurt var den mest sentralt beliggende og en av de største byene i Vest-Tyskland, dels at Frankfurt gjenoppstod som Tysklands økonomiske sentrum og som kontinental-Europas viktigste finansby, hovedsakelig fordi Berlin mistet betydning som sentrum for finans og næringsliv, og dels at den politiske makten forflyttet seg vestover.

[[Frankfurtdokumentene]] som dannet grunnlaget for etableringen av Vest-Tyskland har navnet etter byen, og Frankfurt var opprinnelig påtenkt som hovedstad i Vest-Tyskland. Imidlertid ble småbyen [[Bonn]] valgt i stedet, dels for å understreke at den var et provisorisk regjeringssete og ikke noen permanent hovedstad og dels fordi [[Konrad Adenauer]] ville legge regjeringssetet til sin egen landsdel [[Rhinland]]. Frankfurt var det viktigste senteret for det vesttyske økonomiske mirakelet, ''[[Wirtschaftswunder]]''.

Frankfurt har etterhvert fått en stadig mer internasjonal befolkning; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. De største innvandrergruppene er tyrkere, italienere og sentral- og østeuropeere. Frankfurt var allerede fra 1600-tallet et sentrum for italiensk innvandring til Europa nord for alpene, og hadde en for sin tid internasjonal befolkning.