Redigerer
Franck-Hertz-eksperimentet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Utførelse== [[Fil:Schaltbild Franck Hertz Versuch.png|left|thumb|320px|Skjematisk bilde av eksperimentet. Elektronene produseres i [[katode]]n K og akselereres mot gitteret G. De som ankommer [[anode]]n A, lager en strøm gjennom [[amperemeter]]et i den ytre kretsen.]] Eksperimentelle undersøkelser av elektriske utladninger i gasser hadde på begynnelsen av 1900-tallet en lang tradisjon i flere land. Det hadde resultert i oppdagelsen av både [[røntgenstråling]] i 1895 og [[elektron]]et et par år senere.<ref name = Pais-1> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref> Franck og Hertz startet en serie eksperiment i 1911 for å studere hvordan lys ble skapt i denne prosessen og hvordan gassatomene ble [[ionisering|ionisert]]. De benyttet [[kvikksølv]]damp under lavt trykk som de eksiterte ved elektroner som ble sendt gjennom den. Atomer av kvikksølv ble valgt da det var kjent at disse ikke fanget inn elektroner. Elektronene ble skapt i en [[katode]] og akselerert mot et gitter inne i glassrøret med gassen. Spenningen på dette kunne økes jevnt. De som passerte gitteret med stor nok energi, ble fanget opp av en [[anode]]. Denne ble holdt på en litt lavere spenning enn den på gitteret.<ref name = FH-1> J. Franck und G. Hertz, ''Über Zusammenstöße zwischen Elektronen und Molekülen des Quecksilberdampfes und die Ionisierungsspannung desselben'', Verh. Deut. Phys. Gesell. '''16''', 457–467 (1914).</ref> I sitt første arbeid fra 1914 observerte de at strømmen gjennom røret vokste når gitterspenningen ble jevnt større. Men når denne passerte {{nowrap|''U'' {{=}} 4.9 [[volt|V]]}}, falt strømmen brått nesten ned mot null. Strømmen fortsatte så å øke igjen med voksende spenning, men oppviste et nytt fall da den ble større enn 9.8 V, Senere samme år kunne de rapportere at de hadde påvist at gassen i røret emitterte [[ultrafiolett lys]] med [[bølgelengde]] ''λ'' = 254 [[nanometer|nm]] ved en slik reduksjon i strømmen.<ref name = Born> M. Born, ''Atomic Physics'', Blackie & Son, London (1935).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon