Redigerer Francisco Goya (avsnitt)

== Livsbiografi ==
Som 13-åring begynte Goya å studere maleryrket.<ref>[[#refElke|Buchholz 2001, side 7]]</ref>

=== Tidlig liv (1746-1774) ===
Goya ble født 30. mars i 1746 i landsbyen Fuendetodos i [[Spania]], i provinsen [[Aragón]] hvor hans mors familie – som tilhørte [[Adel|landadelen]] – stammet fra. Han var sønn av José Benito de Goya y Franque og Gracia de Lucientes y Salvador.<ref name="Side8">[[#refElke|Buchholz 2001, side 8]]</ref>
<ref name="Buchholz">{{Kilde bok| forfatter=[[Elke Linda Buchholz]]| redaktør=| utgivelsesår=2001| artikkel=| tittel=''Francisco de Goya''| bind=| utgave=| utgivelsessted=Köln| forlag=Könemann| side=| isbn=3-8290-5635-4| kommentar=| url=}}</ref>

Goya tilbragte mesteparten av sin barndom i Fuendetodos, hvor faren var gullsmed og jobbet med å forgylle gjenstander av tre og metall. Til tross for at de levde i fattige kår, var det blant landadelen<ref>På 1700-tallet tilhørte ⅐-del av befolkningen landadelen, det såkalte ''Hidalgos'', som kommer av «hijo de algo» som betyr «noens sønn». Med andre ord, sønnen til noen av betydning.</ref> en forakt for kroppslig arbeid uansett hvor fattige de var. Goyas familie levde antagelig i fattige kår.<ref name="Side8" /><ref>Da José Goya, far til maleren Goya døde, etterlot han seg intet testamente angivelig fordi han ikke eide noenting.</ref> I 1749 kjøpte familien et hus i byen [[Zaragoza]] hvor de senere flyttet.

På skolen «Escuelas Pias» i Zaragoza ble Goya kjent med klassekameraten [[Martin Zapater]], som forble hans beste venn gjennom hele livet.

Som 13-åring – senere enn det som på den tiden var vanlig – begynte Goya i lære hos mesteren [[José Luzán]] (1710–1785).<ref name="Side8" /> Luzán, som var en svært etterspurt [[kirkemaler]], hadde tilegnet seg [[senbarokken]]s moderne stil på reiser til [[Napoli]] i [[Italia]] i sin ungdom. Og denne lærte han videre til sine elever ved å la dem tålmodig kopiere de store mesteres verker. Det var viktigere å lære håndverket enn det å utvikle sin egen stil.<ref>De fleste malere var håndverkere før i tiden og kun de færreste av dem oppnådde berømmelse enten i sin levetid eller etter sin død, enten fordi de utviklet sin egen unike stil eller fordi de var særdeles dyktige i sitt fag, eller begge deler.</ref>

I løpet av sin fire år lange læretid, ble han også kjent med sin konkurrent Ramón Bayeu, og hans bror Francisco Bayeu, som han senere skulle omtale som sin læremester og forbilde. Deres korrespondanse fra 1770-tallet til 1790-tallet er en verdifull kilde til Goyas tidlige karriere blant hoffet i hovedstaden [[Madrid]].

Bayeu dro til Madrid i 1762 for å assistere [[Anton Raphael Mengs]] – en [[Tyskland|tysk]] maler – med å dekorere det kongelige slott. Noen år senere avanserte Bayeu til hoffmaler.
Mens Goya derimot slet med å lykkes. I 1763 og 1766 reiste Goya til Madrid for å delta i konkurransen ved kunstakademiet som ble arrangert hvert tredje år og hvor førsteprisen var en stipendium, men han fikk ingen stemmer og arbeidene hans ble refusert. Goya hadde håpet på å vinne stipendet slik at han kunne dra til [[Roma]] i [[Italia]] for videre studier.
Uten akademisk anerkjennelse, var en karriere som kunstner utenkelig den gang.<ref name="Side9">[[#refElke|Buchholz 2001, side 9]]</ref><ref name="side10">[[#refElke|Buchholz 2001, side 10]]</ref>

=== Reise til Italia ===
[[Fil:Anibal_vencedor_contempla_Italia_desde_los_Alpes_%28boceto%29.jpg|thumb|left|''[[Hannibal beskuer Italia fra Alpene for første gang]]'' – ca. 1771 <br /> privat samling.]]
Etter to mislykkede forsøk på å oppnå støtte – for å gjennomføre den dengang «obligatoriske» studieturen som besto i å studere de gamle italienske mestere – ga Goya opp og dro til Italia for sine egne oppsparte midler.<ref name="side10" />
Goya var blant annet innom byene [[Roma]], [[Venezia]], [[Bologna]] på sin reise, og læringen besto først og fremst i å studere originalverkene og penselstrøkene til [[Michelangelo]], [[Rubens]], [[Raphael]], [[Guido Reni]], [[Veronese]] og andre store mestere på nært hold, samt å kopiere disse. Reproduksjoner var nemlig ikke bedre enn den som hadde malt det og ville derfor aldri kunne gi et fullstendig inntrykk av originalbildet.<br />
I Italia tjente Goya til livets opphold ved å påta seg maleroppdrag. Han knyttet også verdifulle kontakter med andre malere og lærte seg fresko-teknikker.
I [[Prado-museet]] i Madrid er skissebøkene fra denne turen bevart, og gir oss derfor et godt innblikk i hva Goya foretok seg på sin studiereise.

i 1771 lyktes det ham å vinne akademisk anerkjennelse med bildet «Hannibal beskuer Italia fra Alpene for første gang» som han sendte til akademiet i [[Parma]] i Italia. Det var tidstypisk for perioden, med historiske malerier med fengslende temaer. Goya fikk ros for sine lette penselstrøk og figurenes uttrykksfullhet, men han fikk bare andreplass. Mens Goya var i Italia, fikk han brev om at hans far hadde blitt syk.<ref name="Side22">[[#refElke|Buchholz 2001, side 22]]</ref>

Mot slutten av 1771 vendte Goya tilbake til Spania, hvor han nå etter sin vellykkede Italia-tur fikk maleroppdrag fra innflytelsesrike borgere. Hans første oppdrag var å male et av hvelvene i katedralen [[Nuestra Señore del Pilar]] i Zaragoza. Han ble bedt om å lage et utkast til dekorasjonen, som først skulle godkjennes av det kongelige akademiet i Madrid, men Goyas utkast vakte så stor begeistring at han fikk sette i gang umiddelbart uten akademiets godkjennelse. Godt hjulpet av en assistent til å «rive fargene» for seg, gikk Goya straks i gang med å arbeide på fresken. Det skulle nå vise seg at hans studietur til Italia ikke var bortkastet. Freskens friske farger, utforming og velbalanserte komposisjon hadde store likhetstrekk med senbarokkens italienske takmalerier. Goya fikk snart et rykte som maler av religiøse fresker og oppdragene lot ikke vente på seg fra kirkene i Zaragoza og omegn. I en alder av 27 år tjente Goya nesten like mye som sin tidligere lærer Luzán.

[[Fil:Christus_am_Kreuz,_1780.JPG|thumb|«[[Kristus på korset]]» – 1780 <br /> Prado-museet i Madrid]]
=== Tidlig karriere (1774-1783) ===
Goya giftet seg med Bayeus søster Josefa, 25. juli 1773, noe som skulle vise seg å være svært heldig for hans videre karriere. De fikk sitt første barn 29. august 1774.<ref name="Side9" /><br />
Senere i 1774 ble han kalt til Madrid av Mengs (muligens under innflytelse av sin svoger, Francisco Bayeu) for å lage gobelin-mønstre (gobeliner er veggtepper) til den kongelige gobelinfabrikken, med jaktmotiver og hverdagsscener. I løpet av en fem års periode laget han hele 42 mønstre. Den unge kronprinsen som senere ble [[Karl IV av Spania|Karl IV av Bourbon]] og hans kone Maria Luisa av Parma ble veldig begeistret for hans arbeider.
På det kongelige slottet ble Goya oppmerksom på maleriene av [[Diego Velázquez]] – som var en stor spansk kunstner fra den spanske [[barokk]]en – noe som skulle komme til å få betydelig innvirkning på Goyas senere malerstil.

I 1780 kvalifiserte han seg til en plass på San Fernando-akademiet (kunstskolen) i Madrid med maleriet «[[Kristus på korset]]» som var tydelig inspirert av Mengs og Velázquez. Goya hadde anstrengt seg til det ytterste for å få til de glatte penselstrøkene, som var idealet den gangen. Dette var den første og eneste gangen han produserte et maleri med «glatte» og upersonlige karakterer.<ref name="Side22" />

I 1783 ble Goya engasjert av greven av Floridablanca, kong [[Karl III av Spania|Karl III]]s første minister, til å male et portrett. Her ble han kjent med kronprins Don Luis, greve av Chinchon og tilbragte to somre med å male portretter av prinsen og hans familie. Snart ble Goya en av de mest etterspurte portrettmalerne i Madrid, særlig blant adelen.
I løpet av 1780-tallet ble bekjentskapskretsen utvidet til å omfatte hertugen og hertuginnen av Osuna, som han også malte.<ref name="Buchholz" /><ref>[[#refElke|Buchholz 2001, side 25]]</ref>

=== Berømmelse ===
Han har også portrettert [[Manuel Godoy]], den mektigste mannen nest etter kongen av Spania på den tiden. I 1794 malte han en liten skisse av ham mens han red på en hest. Det skal også ha vært Manuel Godoy som bestilte de skandaleomsuste verkene «Den nakne maja» og «Den påkledte maja».

Men Goyas malerier av kongelige og adelige var også kontroversielle, da Goya skal ha manglet den nødvendige respekten for disse høytstående personer, og de ofte følte seg parodiert eller karikert i Goyas mer eller mindre avslørende malerier.<ref>Ifølge klassisk tradisjon skulle kongelige, presteskap og andre høytstående personer, idealiseres og fremstilles på en respektfull og glorifiserende måte, da disse var forbilder for massene.</ref>

I Goyas malerier, ble den pompøse prakten disse sto for, nærmest latterliggjort. Den siste kongen Goya jobbet for – kong [[Ferdinand VII]] av Spania – skal ha uttalt at Goya fortjente å havne i [[galge]]n for sine malerier, men fordi ingen malte så bra som Goya, fikk han allikevel fortsette i jobben sin som hoffmaler.<ref>[[#refSkatt|Skattekista 1952, side 88]]</ref>

=== Sykdom ===
[[Fil:Goya - Caprichos (68).jpg|thumb|«En fin læremester! (Capricho nr. 68)» 1797–1798]]
Et sted mellom høsten 1792 og våren 1793 ble Goya alvorlig syk,<ref>Elke Linda Buchholz oppgir 1793 som det året han ble alvorlig syk, mens andre kilder oppgir høsten 1792 til våren 1793.</ref> og hadde en fysisk og mental krise som forandret ham permanent<ref>[[#refElke|Buchholz 2001, side 37]]</ref>. Og Goya ble også – av uvisse grunner – døv<ref>Tidspunktet er omtrentlig fordi kildene sier lite om denne hendelsen og man kjenner heller ikke årsaken til at han ble døv.</ref>, og han ble tilbaketrukken og innadvendt. Dette ledet ham til å påbegynne en serie med eksperimentelle malerier – både tegninger og litografier, som ble publisert med tittelen «Caprichos» – ble gjort parallelt med hans offisielle oppdrag for kongen og hans religiøse bilder.

=== Krigens redsler ===
Franske styrker invaderte Spania i 1808, og det ble starten på krigen som senere ble kjent som [[den spanske selvstendighetskrigen]] som varte fra 1808 til 1814. Broren til [[Napoleon|Napoleon Bonaparte]] – som het Joseph Bonaparte – ble da innsatt som konge av Spania som [[Joseph Bonaparte|Josef I av Spania]]. Mens krigen pågikk, fikk hoffmaleren Goya nå maleroppdrag for franskmennene, da spanjolene hadde «viktigere» ting å ta seg av, slik som motstand og forsvar. Senere da krigen var over i 1814, ba Goya de spanske myndigheter om tillatelse til å skildre krigens redsler, samt spanias ærerike forsvar av sitt fedreland – for å vinne tilbake tilliten fra spanjolene – og fikk ja; og slik ble serien ''Henrettelsene 3. mai 1808'' til.<ref name="Side7071"/>

I 1819 kjøpte Goya et landsted utenfor Madrid som raskt fikk navnet Quinta del Sordo, «den døve manns hus», hvor han kunne trekke seg tilbake da han hadde fått en del fiender, både politiske og personlige.<ref>[[#refElke|Buchholz 2001, side 77-78]]</ref> Dermed påbegynte han den serien som senere skulle bli kjent som ''Pinturas Negras'' – eller «Dystre bilder» – en serie malt med teknikken ''olje på murpuss'', malt direkte på veggen i sitt landsted Quinta del Sordo.<ref name="Side77" />