Redigerer Francis Hutcheson (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Det er antatt at Hutcheson ble født i [[Drumalig]] på [[Irland]]. Drumalig ligger i sognet Saintfield i fylket [[Down (grevskap)|Down]] i det området som i dag er [[Nord-Irland]]. Han var «sønn av en presbyteriansk prest i Ulster-skotsk (eller skotsk-irsk) slekt som var født i Irland».<ref name=Rothbard>Rothbard, Murray (24. februar 2011): [http://mises.org/daily/4942/Francis-Hutcheson-Teacher-of-Adam-Smith ''Francis Hutcheson: Teacher of Adam Smith''], Mises Institute (utdrag fra ''An Austrian Perspective on the History of Economic Thought'')</ref> Hutcheson tok sin utdannelse ved [[Killyleagh]] og dro siden til [[Skottland]] for å studere ved [[Universitetet i Glasgow]], hvor han studerte [[filosofi]], klassikerne og generell litteratur i seks år. Etterpå studerte han [[teologi]]. Han fikk sin akademiske grad i 1712 og deretter sin tillatelse til å preke i [[Presbyterianisme|den presbyteriansk kirke]] i 1716.

===Karriere===
[[Fil:Francis Hutcheson plaque.jpg|thumb|Plakett som minnes Francis Hutcheson ved Guildhall, Saintfield]]
På grunn av mistenkeliggjøring av hans «irske» røtter og hans tilknytning til teologen John Simson (som da var under mistanke av den skotske kirkeretten), var det lite sannsynlig at han ville lykkes i en prestestilling i Skottland. Han forlot derfor kirken og reiste tilbake til [[Irland]] for å søke en akademisk karriere. Han ble overtalt til å åpne et privat akademi i Dublin, hvor han underviste i 10 år samtidig som han studerte filosofi. I Dublin utga han anonymt ''Inquiry concerning Moral Good and Evil'' i 1725 og ''Essay on the Nature and Conduct of the Passions and Affections and Illustrations upon the Moral Sense'' i 1728. I Dublin utga han også ''Thoughts on Laughter'' (1725), som var en kritikk av [[Thomas Hobbes]], og ''Observasjoner Bienes Fabel.'' I tillegg bidro han til ''Hibernicus' Letters'', et tidsskrift som ble utgitt i Dublin (1725–1727, 2. utg. 1734), med seks brev. I 1779 etterfulgte Hutcheson sin gamle lærer, Gershom Carmichael, i stolen for moralsk filosofi ved Universitetet i Glasgow. Han ble den første læreren der som underviste på [[engelsk]] framfor [[latin]]. I løpet av sin tid ved universitetet underviste han [[Adam Smith]], økonomen og filosofen, og Hutchesons innflytelse er merkbar i Smiths forfatterskap.

Hutchesons emner var [[metafysikk]], [[logikk]] og [[etikk]]. Hans betydning er hovedsakelig knyttet til hans tenkning om etikken, særlig i brevene og de fire essayene som han utga mens han bodde i Dublin. Hans standpunkt har et negativt og et positivt aspekt; han var i sterk opposisjon til [[Thomas Hobbes]] og [[Bernard de Mandeville|Mandeville]], og absolutt enig med Shaftesbury, hvis navn han føyde til sitt eget på tittelsiden til de første to essayene. Hans samlede verk ble utgitt i fem bind i 1772. Hutcheson mente at det var våre følelser og vårt sinn som ga oss [[moral]]sk kunnskap, ikke [[fornuft]]en, og at menneskene bør strebe etter et [[Utilitarisme|utilitaristisk]] mål om maksimal lykke, «størst mulig lykke for flest mulig». Han ble etterfulgt av den mer kjente skotske opplysningsfilosofen [[David Hume]].

Hutcheson døde i 1746 i [[Glasgow]], på den samme dagen som han ble født, 8. august.