Redigerer Francis Bull (avsnitt)

==Liv==
===Slekt===
Francis Bull stammet fra den trønderske slekten [[Bull]]. Bestefaren, legen Johan Randulf Bull, kom fra Bergen. Faren, [[Edvard Bull (1845–1925)|Edvard Bull]], ble også lege og slo seg ned i Kristiania, der han var kjent som huslege for byens overklasse og kunstnermiljø, som styreformann i Nationaltheatret, lege for Henrik Ibsen og kvinnesaksforkjemper. Han var første gang gift med Gine Falsen (død 1879). De hadde en sønn, Theodor (født 1870). I andre ekteskap var han gift med den danske Ida Paludan. Med henne fikk han barna [[Edvard Bull d.e.|Edvard]] (1881–1932), [[Johan Peter Bull|Johan Peter]] (født 1883), Marie Louise (1884–1927) og Francis Bull.

===Ungdom og studier===
Francis Bull vokste opp i Kristiania, hvor faren var huslege for mange av byens kunstnere og forfattere, samt teaterlege ved [[Christiania Theater]] og [[Nationaltheatret]]. Familien holdt et gjestfritt hus i [[St. Olavs gate]] 35. Han kjente derfor mange forfattere helt fra barneårene av, og begynte tidlig å følge forestillingene ved teateret.

Etter å ha vært elev ved [[Aars og Voss' skole]] begynte han i 1905 å studere ved universitetet. Bull opplevde mange av de gamle universitetslærerne fra 1800-tallet: [[Ludvig Daae]], [[Sophus Bugge]] og [[Lorentz Dietrichson]], men den viktigste læreren hans var professor i litteraturvitenskap [[Gerhard Gran]]. Han tok eksamen med [[hovedfag]] i [[historie]] og norsk som bifag. Hovedoppgaven handlet om «Bjørnson og Sverige». I 1913 ble han Gerhard Grans redaksjonssekretær ved utgivelsen av det nye litteraturvitenskapelige tidsskriftet ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]''. Samme år fikk han [[H.M. Kongens gullmedalje]] for sin besvarelse av universitetets prisoppgave om «Ludvig Holberg som historiker». I 1916 fikk han [[doktorgrad]]en for en litteraturhistorisk avhandling (''Fra Holberg til Nordahl Brun''). Vinteren 1916–17 var han i [[Paris]], hvor han fulgte forelesninger ved [[Sorbonne-universitetet]] av professor [[Paul Verrier]], som ledet det skandinaviske instituttet der.

===Professor===
[[Fil:Portrett av Francis Bull, 1961 (7248102694).jpg|thumb|Francis Bull i 1961 {{byline|Odd Borgersen}}]]
Da Gerhard Gran gikk av i 1919, konkurrerte Bull om professoratet sammen  med [[Anders Krogvig]] og [[Just Bing]]. Han vant konkurransen og var professor i litteraturhistorie ved universitetet fra 1920. Fra 1922 til 1956 var han medlem av Nationaltheatrets styre.

I 1925 deltok han ved etableringen av [[Gyldendal Norsk Forlag]], da de norske forfatterrettighetene ble kjøpt fra det danske forlaget [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]]. Han ble straks formann i forlagets styre. Samme år ble han redaktør for ''Edda''.

I begynnelsen av 1930 oppholdt Bull seg i Paris, hvor han gjennomgikk Bjørnsons manuskripter sammen med Bjørnsons datter [[Dagny Bjørnson Sautreau]].

===Under 2. verdenskrig===
26. juni 1941 ble Bull pågrepet av politiet og fengslet i [[Oslo kretsfengsel]] sammen med to andre styremedlemmer i Nationaltheatret: [[Harald Grieg]] og [[Johannes Sejersted Bødtker]]. Arrestasjonen skjedde under et møte i representantskapet i teaterets foajé, etter ordre av NS-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som møtte opp personlig. Grunnen var at de hadde oppfordret representantskapet til å avvise Kulturdepartementets nye regler for oppførelse av skuespill. 4. juli ble de sluppet fri igjen, men så arrestert på ny av tysk politi 8. juli. Bull ble først holdt på enecelle i [[Møllergata 19]], før han 22. august ble overført til fangeleiren [[Grini fangeleir|Grini]]. Han slapp ikke ut før 20. oktober 1944.

I fangeleiren bodde Bull sammen med andre professorer fra universitetet. Bygningen de bodde i fikk derfor tilnavnet «professorbrakka». Bull drev en utstrakt virksomhet som foredragsholder for fangene, særlig med emner fra norsk litteratur. Noen av foredragene ble utgitt som ''Tretten taler på Grini'' i 1945. Han skrev også på sine egne erindringer, som han bearbeidet etter løslatelsen og fikk utgitt som ''Tradisjoner og minner'' i 1946.

[[File:Rettsaken mot Agnar Mykle (22648427964).jpg|thumb|Behandling av ankesak i [[Høyesterett]] 9. mai [[1958]] i forbindelse med «[[Myklesaken]]», utgivelsen av [[Agnar Mykle]]s ''[[Sangen om den røde rubin]]''.  Fra venstre: forfatter Agnar Mykle, forsvarer høyesterettsadvokat [[Johan Bernhard Hjort|J .B. Hjort]], forsvarer høyesterettsadvokat [[Knut Blom]], direktør i Gyldendal [[Harald Grieg]] og styreformann i Gyldendal Francis Bull.{{Byline|[[Bjørn Fjørtoft]], ''[[Billedbladet NÅ]]'' / [[Riksarkivet]]}}]]